Familiedramaet berører med sitt mørke, men ender med et kvalt knis. Man trenger strengt tatt ikke en sprell levende and for å sette opp Vildanden.
Skillet mellom teater og virkelighet viskes ut i Superkid på Torshovteatret, som formidler et viktig budskap om behovet for å sastse på barneomsorg. Kingsford Siayor sin personlige monolog overbeviser.
Lykkedager på Hovedscenen i Nationaltheatret er et dristig valg, men Anne Krigsvoll holder på publikums oppmerksomhet uten å kunne bruke stort annet enn sitt eget hode.
Forelska i Shakespeare gjør at man går ut fra Nationaltheatret med et smil om munnen – og en anelse mer varm om hjertet, skriver Vårt Lands anmelder Kjersti Juul.
Alice i Vidunderland på Nationaltheatret er et fyrverkeri av en forestilling som bobler over av tøys, og brikker man prøver å sette sammen for å finne mening.
Human Zoo minner om utstillingsturneene på 1800-tallet, hvor samer ble vist fram med utstoppede reinsdyr, treski og lavvoer.
Assad Siddiqe skal spille rollen som den vellykkede advokaten Amir, og hans fall, på Nationaltheatret. – Jeg har gått mot strømmen og villet få til ting folk trodde var umulig. Sånn er Amir i stykket også, sier han.
Natta syng sine songar er en elegant, vakker og spørrende forestilling. Men den utfordrer overhodet ikke sin egen klisjé om den lidende kunstneren.
Den sanne historien om en mor og datters sjeldne samliv rommer både tankevekkende paradokser og en rørende innsikt i hva et lykkelig liv kan være.
Med stort kunstnerisk overskudd og en pære over flere etasjer som farkost, har forestillingen stø kurs inn til hjertet på sitt kjernepublikum.
Relasjoner settes i relieff i en forestilling hvor en maksimalistisk regissør bryner seg på en minimalistisk dramatiker.
Nationaltheatret lykkes med å formidle essensen i Wisława Szymborskas forfatterskap. Undringen over livet og naturen.
Redselen for å kjede sitt publikum lyser så sterkt, at det blir vanskelig å få øye på det mørke alvoret i Faust.
Betyr utseende alt? Cyrano har en tematikk tett på vår tid, men gaper over litt for mye.
Nationaltheatrets vårprogram rommer blant annet et oppgjør med Faust som angivelig skal starte kulturhistorien på ny.
Hva gjør vi med de ville, ukontrollerte kreftene i oss som ikke passer inn i samfunnets rammer? Ulven byr på noe så uvant som komplekse karakterer i en familieforestilling.
