Etterlengtet teater for en glemt aldersgruppe
Med Agnes Cecilia byr Nationaltheatret på fantasifullt teater for «tweens» mellom 9 og 13. Det er sjelden vare.
FRA BOK TIL SCENE: Sceneversjonen av Agnes Cecilia klarer å romme mye av Maria Gripes svimlende, fine tanker om fantasi, empati og å finne sin plass i verden, skriver Kjersti Juul. Her er Monica Dybwad som hovedkarakteren Nora.
OyvindEide
Tiden beveger seg ikke nødvendigvis i én retning. Tenk hvis den også beveger seg til siden. Kanskje finnes det luker i den. Hemmelige møtesteder der de som har gått ut av tiden likevel kan stå side om side med de som lever. Maria Gripe var en mester i å finne slike tankeutvidene «tenk hvis»-premisser for historiene sine.
Da jeg leste Gripes Agnes Cecilia med den mystiske undertittelen «en selsom historie» som 11-åring, gjorde den uutslettelig inntrykk. Historien om den 15 år gamle foreldreløse Nora som etterhvert avdekker mørke familiehemmeligheter, ga meg mareritt. Men redsel kombinert med undring byr også på en mer spennende eksistens.
I den vriene alderen mellom barn og ungdom, introduserte Gripe meg for det kraftfulle i fantasien, for vissheten om at det ligger mye trøst og muligheter i å underliggjøre verden.
Bestill abonnement her
KJØP
