Ulne fiskeskrøner på Nationaltheatret
Det oser symboltungt fra dramaet inne i hvalens buk, men meningen glipper i teaterstykket Hvalen i rommet.
SYMBOLTUNGT: Seks mennesker er fanget i magen på en hval. Symbolene, mytene og mulighetene er mange, men i Hvalen i rommet fremstår det uforløst. På bildet: skuespillerne Kjersti Tveterås og Ingjerd Egeberg.
Erika Hebbert
Seks personer befinner seg inne i magen på en hval. I mangel av internett, prøver de å få tiden til å gå ved å fortelle hverandre historier. Samtidig planlegger de fluktruten ut og diskuterer om den bør gå gjennom munnen eller rompa på hvalen.
Det absurde utgangspunktet for forestillingen Hvalen i rommet, suppleres av et bevegelsesspråk som minner om teatersportøvelser. Skuespillernes armer og bein går i uante retninger og tar mer form som abrupt dans og forvridde bevegelser, enn en adekvat måte å kommunisere på.
Den japanske regissøren og dramatikeren Toshiki Okada er kjent for denne særegne teaterformen, som har et slags misforhold mellom ord og bevegelser. Et koreografert språk som utfordrer den konvensjonelle måten å få servert teater på. Men på Nationaltheatret forsvinner fascinasjonen for dette merkelige sceneuttrykket skuffende fort, mens meningen med det hele uteblir.
Bestill abonnement her
KJØP
