En samtale etter døden ble Noréns siste stykke
Hvis du fikk mulighet til en siste samtale – etter døden – hva ville du sagt? Etter Stillheten er Lars Norén på sitt mest virkningsfulle.
POST MORTEM: I «Etter stillheten» møter en mann sine foreldre til en siste samtale etter døden. Her er Fridtjov Såheim som Sønnen og Kai Remlov som Faren.
Øyvind Eide/Nationaltheatret
Ikke sjelden har kulissene i Lars Noréns stykker forestilt dramatikerens barndomshjem med jammer i veggene og juggel som dekorasjon. I Etter stillheten er derimot de håndfaste rammene forlatt og vi befinner vi oss i et åpent og udefinerbart rom.
Noréns favorittmateriale – kjernefamilien – befolker fortsatt dramaet som utspiller seg på scenen, men ganske raskt blir det klart at vi forlater realismen: En mann møter sine foreldre til en siste samtale etter døden – etter stillheten.
Det er dramatikerens aller siste forsøk på å forsone seg med sine avdøde foreldre. Med enkle grep – noen stoler, et bord med en skrivemaskin, sammenkrøllede manussider kastet på gulvet – skaper scenograf Erlend Birkeland et abstrakt rom der det er duket for et slags drømmespill. Godt hjulpet av lysdesigner Norunn Standals blikk for spillet mellom lys og skygge.
Bestill abonnement her
KJØP
