Følsom og spektakulær tolkning av bekmørk Vesaas-roman
«De Utvalgte» gjør Vesaas mest mystiske roman til et unikt scenekunstverk.
ODD: «Brannen» byr på en fremtidsdystopi, men stiller også spørsmål om hvor trygg man klarer å være i sitt eget liv. Valget av Helene Naustdal Bergsholm (bakerst) i rollen som Jon skaper et ekstra, odd lag til scenefortellingen og kler den merkelige historien.
OyvindEide
Brannen er Tarjei Vesaas mørkeste og merkeligste roman, og trolig også den mest ukjente. Når teatergruppen De Utvalgte setter den i scene, er det i en visuelt spektakulær tolkning til å miste pusten av. Det er en forestilling det nærmest er umulig å forsøke å analysere eller forklare.
Her gjelder det i stedet å åpne alle sanser og la seg rive med. Slik tas Vesaas egne ord på kornet: «Det skal ikkje skrivast så det blir skjøna med kaldt hjarte. Det bør vera ein god del som lesaren einast kjenner inni seg. Lesaren må få høve til å opne sine eigne hemmelege rom...», sa forfatteren selv om romanen fra 1961, som ble skrevet i skyggen av atomopprustningen.
Historien har et surrealistisk drag over seg: Jon er en ung gutt som bor ensom på en hybel. Når han mottar en merkelig telefon, trigger det noe i ham. Han flykter ut av boligblokken i panikk. Siden lar han seg lede av ulike mennesker som han møter på sin vei. Han blir blant annet involvert i en manngard som leter eter en ung jente. Når letemannskapet er utslitt, finner Jon jenta.
