«Flukt» på Nationaltheatret anmeldt: Inn i rotløsheten
Et kruttsterkt forsøk på å si noe om krigens vesen og følelsen av å være på flukt.
KRIG OG KJÆRLIGHET: Maria Kristine Hildonen og Herbert Nordrum tenner et gnist av håp til fortellingen i rollene som ungt par. Her sammen med Jacob Jensen (til venstre).
Erika Hebbert
Hvordan bevare omrisset av sivilisasjon, av verdighet og empati, når man er omgitt av ondskap? I en krigsherjet og kaotisk tid føles Flukt av den russisk-ukrainske dramatikeren Mikhail Bulgakov sørgelig aktuell, nærmest som en «behind the scenes» til nyhetsbildet vi daglig blir servert, og som fort kan føles for distansert.
I teatersalen får du det midt i fleisen. Med Alexander Mørk-Eidems dynamiske regi og et svært sterkt skuespillerensemble, serveres en fartsfylt forestilling spekket med action, en som også klarer å si noe om krigens pris for den enkelte. Scenograf Erlend Birkeland og lysdesigner Ellen Ruge, bidrar med intense, stemningsfulle scenebilder der krigens mørke kaster skygger langt over scenekanten.
Karaktermylder
Bestill abonnement her
KJØP
