Anmeldelse: Vittig og tankevekkende fra Skåber og Jansen
«Mens vi venter på no’ Godt» byr på vissheten om at livet er for langt til å kjede seg.
MIDT I LIVET: Ine Jansen, Linn Skåber og en nedstrippet scene. Mer enn å fortelle hva vi bør gjøre med tiden vi har, setter stykket søkelys på at det finnes mange måter å løse livet på, skriver Kjersti Juul.
Erika Hebbert
Virkeligheten kan være mer absurd enn det absurde teatret. At en kvinne ikke kan spille en rolle fordi den er skrevet for en mann, føles lattervekkende absurd i 2022. Men det var nettopp denne klausulen Samuel Beckett skrev inn i testamentet sitt før han døde.
Mens vi venter på no’ Godt er en reaksjon på dette. En vellykket vri på klassikeren fra 1948 som Linn Skåber ønsket å spille med venn og skuespillerkollega Ine Jansen, før hun fant ut at det var forbudt. At Beckett hadde sans for revylignede teater, føles ikke fjernt fra Skåber.
Når hun lager sin egen variant av stykket om de to landstrykerne som venter på Godot, er det likevel ikke så mye som minner om det klassiske klovneparet på scenen. Der de hos Beckett holder det gående gjennom to akter med småkrangling og banale ting som å få av seg skoene, får vi mer av en stand-up i tospann hos Skåber.
Bestill abonnement her
KJØP
