Blodig lek
«Så var liksom jeg den slemme kongen og så var du dronningen som måtte dø. Og så sprutet jeg masse bringebærsaft på deg så du ble død.»
Leken vaker i bakhodet selv om man sitter i Nationaltheatrets flotte sal og ser den bugnende tolkningen av Shakespeares gamle drama Richard III utspille seg. Og som barndommens lek også er på alvor, er dette stykket heftig nærgående.
Skjønt hvordan kan man føle seg truffet av dette? Vi driver jo ikke og dreper folk for å komme dit vi vil, slik den engelske kong Richard III antakelig gjorde på 1400-tallet og slik det i alle fall framstilles i dette teaterstykket. Men teatrets tablåer tar oss jo noen ganger til steder vi ikke ville, nettopp ved at det som vises, er så himla langt unna det hverdagslige at vi våger å slippe det innpå oss. De smetter inn bak våre forsvarsverker som vi jevnlig pusser på. Vi kjemper alle med disse trollene som kanskje heter behovet for å bli sett og elsket, mindreverdighetsfølelse eller trang til å ta styring over andre.
LES OGSÅ: Conradi: Richard III passer ikke inn, derfor manipulerer han
Bestill abonnement her
KJØP
