Den vanskelige nærheten

Scenografien er ribbet ned til et minimum. Noen lave trepaller og pappkartongplater ligger på gulvet, og kan nesten virke som en demonstrativ beskjed: Her er ingen mulighet til forsvinne inn i noe illusjonsskapende titteskaps-teater!

At scenograf Katrin Nottrodt nettopp ikke prøver å skape et miljø som kan virke av egen kraft, kler Arne Lygres dramatikk. Det er duket for en forestilling med ordet i sentrum. Ingen forsøk på å «jåle» til teksten, eller la scenebildet hvile i seg selv. Allerede i navngivingen av rollene gir Lygre en følelse av å skjære ned til beinet, fjerne alt det overflødige for å nå inn til en slags kjerne. Hovedpersonen heter Hun, de øvrige karakterene er En fremmed, En venn, En kjæreste. Ikke ulikt Lygres tidligere dramatikk, ligger ulike relasjoner og hva de gjør med oss til grunn for Meg nær. Det kretses rundt opplevelser av oppbrudd, sorg, ensomhet – og nærhet. Av hvordan man forteller historien om seg selv, i et forsøk på å nå inn til andre.

LES MER: Selv om jeg heller utforsker nærheten der den er vanskelig, tror jeg likevel på menneskelig nærhet, sier Arne Lygre.