Absurd triumf for Anne Krigsvoll

Sanden når henne til livet. I rollen som den middelaldrende damen Winnie, er Anne Krigsvoll plassert hinsides noen form for tradisjonell handling – nærmere bestemt i en gedigen sandhaug. Det absurde teatrets mester, Samuel Beckett, går heller ikke av veien for å grave henne ytterligere ned i andre akt. I det vi så vidt ser hodet som stikker opp av sanden. Med Lykkedager setter han på sitt helt særegne vis, vår jakt etter mening helt på spissen. Fra Winnie bråvåkner av ringeklokka, og titter ned i vesken som er full av små ting. Nok til å fylle dagene med rutiner som å pusse tennene, stelle håret, ta på hatten.

Tross sin fastlåste situasjon, har hun en velordnet tilværelse og tilsynelatende livsoptimisme: «Nok en deilig dag!». Hun småprater og tenker over livet, prøver å huske halvglemte sitater og dikt som hun minnes som meningsfulle. Innimellom forsøker hun å få kontakt med mannen Willy (Kim Haugen). Han ligger i en hule bak haugen, og er vanskelig å få øye på uten å få kink i nakken.

LES OGSÅ: «Forelska i Shakespeare» er en varm hyllest til teatret