Når drømmer brister
Laila Goody løfter en forestilling som står i fare for å miste grepet om publikum.
Der Atle Antonsen skraper i overflaten, evner Laila Goody å gi et innsyn i menneskesinnet og skape noe gjenkjennende som rører, mener vår anmelder om teaterstykket En handelsreisendes død.
Øyvind Eide/Nationaltheatret
Trond Espen Seim har et sikkert kort på hånden når han regidebuterer med En handelsreisendes død. Arthur Millers tekst fra 1949 er treffende tidløs og gripende i sin skildring av en manns fall for egne livsløgner. Forsøket på å opprettholde fasaden etter hvert som den rakner, byr på noen av teaterhistoriens kanskje mest smertefulle øyeblikk.
At Seim har valgt seg Atle Antonsen i hovedrollen som Willy Loman, er på ingen måte et like trygt kort. Antonsen er vel bevandret innen komedien, og har kommet seg helskinnet gjennom roller på film så vel som i Operaen. Nå kan han også føye teatertragedie til CV-en sin.
Denne gangen føles det desssverre som om Nationaltheatret heller barnet ut med badevannet. Det overraskende hovedrollevalget klarer hverken å gå i dybden eller tilføre karakteren noe nytt. Slik mister også stykket som helhet noe av sin kraft. Det kan virke som om Antonsen ikke helt stoler på teksten, eller sin egen evne til å formidle demonene som river i karakterens indre. Vi blir mer presentert for en tilstand fra start til slutt, enn en kamp og en reise. Dermed klarer vi heller aldri helt å heie på ham.
Bestill abonnement her
KJØP
