Romantikk, vold, ære, sex, strategi, omsorg og intriger. Alf Kjetil Walgermos bok er en viktig påminnelse om Bibelens mangfold og bibelfortellingenes plass i vestlig kultur.
Olaug Nilssen viser seg som en durkdreven dramaturg når hun kobler byrdefordeling med pliktetikk.
Ein kjend situasjon: Det er leggetid for veslejenta og pappa er klar, men ho har stadige innfall som må taklast. Bli med og sjå korleis det òg kan gjerast.
Dei sju dørene er en overskuddsprega spenningsroman hvor en litteraturprofessor oppklarer en underlig forsvinningssak. Men jeg tar meg i å ønske mer utforskning av hvordan litteraturen smitter over på livet.
I sin debut skildrer Monica Bjermeland savnet av en far og hvordan jakten på en fars følelsesliv kan bli en altoppslukende og ødeleggende affære.
Kan en stole på førsteinntrykket? Rønnaug Kleiva har skrevet en roman som snor seg.
Fortetta forteljingar om dei korte augeblikka då alt står på spel og det dirrar.
Uvanlig grøsserhistorie om ondskapen i oss alle.
Forteljinga frå fengselscella i Istanbul er like rørande vakker som den er djupt opprørande.
Hvordan løsrive seg fra en religiøs oppvekst? Dette er ett av flere spørsmål som Laura Djupvik forsøker å utbrodere i sin nyeste roman.
Brevroman om menn som forsvinner.
Oppsiktsvekkjande djerv biletskaping hjå diktdebutant som skriv om skremmande trugsmål mot identiteten.
I Asbjørn Rydlands nyeste roman blåser det opp til ekstremvær i Europa, men det skyldes ikke klimaendringer. Det er gudene som sprenger sin vei ned til jorden.
Men aller best er den nok i små porsjoner, skriver anmelderen.
Nå svarer hun - i bokform.
Debutant Tharaniga L. Rajah vil at nordmenn skal kjenne på korleis det er å stå midt i ein krig.
I den historiske romanen «Når landet mørknar» skriver Tore Kvæven frem en brutal og nærmest førapokalyptisk verden. Det gjør han på en mesterlig måte, selv om deler av plottet er lite originalt og flertallet av romanpersonene framstår som arketyper.
Gjennom det merkelige, frastøtende og smått absurde blir Kvelande kjærleik ei drivende god fortelling om et problematisk mor-datter-forhold.
En gammel mann skriver sine memoarer med tanke på ettertiden. Hvordan vil han huskes? Og hvilken informasjon har verdi?
Fargar, sprutande aktiv layout og kvikke spørsmål pregar ei ny bok som tek mål av seg til å vere ein introduksjon til kunsthistorie for born.
Vågalt å behandle «den mest utbreidde boka på jordkloden».
Etter tolv år kjem Maria Parr med oppfølgjaren til «Vaffelhjarte».
