Fosse fører oss inn i dødens drømmerike
Jon Fosses gripende fortelling om en mann som kjører seg fast, skildrer et landskap mellom liv og død.
SYMBOLTUNGT: Jon Fosse hjemme i Grotten, statens æresbolig som han disponerer. Forfatteren er aktuell med den korte og konsentrerte fortellingen «Kvitleik», om en mann som kjører seg fast og forviller seg inn i skogen.
Giulia Troisi
Jon Fosse starter litteraturåret 2023 med ei kort fortelling, drøyt et år etter siste bok i et omfattende flerbindsverk. Septologiens «langsomme prosa» over nesten 1.000 ambisiøse sider, er i Kvitleik erstatta av en mer ydmyk, konsentrert form. Her følger vi historien om en mann som i kjedsomhet kjører ut fra hjemmet sitt på en lang og planløs biltur. Han kjenner på veiens frihet. Bak rattet har han ingen mål i sikte og styrer unna viktige beslutninger; når han kommer til et veivalg, tar han vekselvis til høyre og venstre. «Rørsla gjorde godt», bemerker han.
Men så, i enden av en lang og smal skogsvei, kjører han seg fast. Bom fast. Dekkene skrenser i gjørma og fører ham bare dypere inn i den håpløse situasjonen. Han slår av motoren, og kjedsomheten går over i en følelse av tomhet, til og med frykt – selv om det ennå ikke er mørkt, denne ettermiddagen sent på høsten.
Allerede her, på side to, får den konkrete, enkle fortellinga en mer allegorisk karakter, der han sitter og stirrer inn i skogen, inn i ingenting. Eller er det noen der?
