Hva er en livshistorie?

Morten Bjergas bok om Lars O. Bru sine nedtegnelser er stillferdig lesning. Stille som et enkemannshjem der livet putler sakte forbi på utsiden og tiden har sitt eget tempo innenfor veggene. Den er som lyden av bestefarsklokka som tikker trofast i bestestua. Skrevet med et tempo som tvinger frem en lavere puls. Som leser går en med på det fordi et livsverk er i ferd med å ende.

Livet, fortalt

På tampen av livet skal memoarene skrives. Alt som har skjedd, skal med, smått og stort, slik at ettertiden skal vite hvordan det var. Lars O. Bru har holdt til på en øy i Ryfylke hele sitt liv, og boken lukter hav og salt, jord og vær. Spørsmålet som fort melder seg, er: Hva er en livshistorie? Lars O. Bru skriver om avlinger, om kornpriser, om båter som bygges, om alt det praktiske et liv som bonde og fisker bærer med seg. Det er hans historie. Men livshistorien hans er en helt annen. Alt han skriver, fremkaller minner hos ham, vonde som gode. Hvordan livet var, hva han lengtet etter, ansvaret som tynget. Men ikke noe av dette blir til ord i hans memoarer. Hvor mye kjærlighet som ligger i de faktabaserte beretningene om livets praktiske gang i Ryfylke, er ikke lett å se i de tørre memoarsetningene.