Alt er i Guds hender
Hvordan løsrive seg fra en religiøs oppvekst? Dette er ett av flere spørsmål som Laura Djupvik forsøker å utbrodere i sin nyeste roman.
Djupvik går inn i dette komplekse feltet med et sobert, lavmælt og tidvis poetisk språk, mener vår anmelder.
rolf m.aagaard/kolon
Et sted i Laura Djupviks nye roman, Hjartet er ingen logrande hund, overhører den navnløse fortelleren en gutt som heter Pål si at han ikke kan forstå at det fortsatt finnes folk som tror på Gud. I vår sekulære tidsalder er dette noe de færreste trekker på skuldrene av. Men for Djupviks hovedperson, som selv kommer fra en svært religiøs familie, betyr den alt. Hun forelsker seg umiddelbart i Pål.
Narr av bordbønn
Den unge kvinnen forsøker å distansere seg fra foreldrene, særlig faren som er orgelpianist, men det er vanskeligere enn hun først tror. Og når Pål gjør narr av farens bordbønn før maten, innser hun at forholdet må vike til fordel for familien. En ting er å selv føle på hvor annerledes foreldre kan være, en annen ting er å oppleve at de blir gjort til latter for denne annerledesheten. Og hvem er egentlig hovedpersonen om hun ikke er kristen? Hvem ønsker hun å være? Hvem kan hun være?
Bestill abonnement her
KJØP
