Hvor er du, Odel?
Dordi Strøms andre roman beveger seg mellom det eventyrlige og det jordnære, i en skildring av familie, gårdsliv og ensomhet.
SÆREGEN ROMAN: Dordi Strøms litterære språk har noe filmatisk ved seg. I Odel er det snarere enkeltscener enn en overordna fortelling som er i forkant.
Tom Gustavsen
Ved første blikk på tittelen til Dordi Strøms andre roman, kan man tro at den handler om odelsrett, landbruk og arv. Men her er Odel et navn, på en hovedperson som stort sett er fraværende. Likevel er ikke de første antakelsene helt feil: Vi befinner oss på en gård, og forholdet til dyr, natur og liv er et bærende element.
Sentralt i fortellinga er også roller og plikt, drift og tradisjon. Odel er definisjonen på en «grepa dame»; ingen håndterer børsa så godt som henne, hun er farens stolthet på gården og stiller opp under våronna og høstjakten. Broren Ommund, som har odelsretten, er av et mer kunstnerisk lynne. Han trekker seg tilbake for å spikke og snekre, spiller gitar på bygdedansen og har hunden Bowie som sin næreste venn.
Odel, derimot, får barn allerede som tenåring, jenta Liv, som er den vi følger tettest i romanen. Mesteparten av tida er Odel borte, enten på studier i byen eller forsvunnet uten spor. Forholdet mellom fravær og nærvær, det nærmest magiske naturuniverset og det høyst håndfaste gårdslivet, skaper en unik leseropplevelse.
Bestill abonnement her
KJØP
