Den katolske kirke strammer inn på nattverdspraksis
Etter vedtaket om glutenfrie oblater reagerte flere på den manglende teologiske forankringen. Flere år er gått. Hva sier de nå?
På et lite rom og med et lite jern i Diakonissehuset i Oslo produseres det hellige brød til hele Norge. Vi besøkte landets mest eksklusive bakeri.
Religionssosiolog Pål Repstad ville kåret deler av Agder som Norges «kristneste» region.
Ola Tjørhom argumenterer godt for at en materialistisk spiritualitet gir rom for å kjempe for skaperverket og sosial rettferdighet.
Vi som kirke bør fortsette å debattere. Men vi trenger noe som kan knytte oss sammen i kirka. Hva egner seg bedre til det enn nattverden, fellesskapets og enhetens sakrament?
Er det kirkens rolle å være ekstremt best i smitteklassen? Eller er det kirkens oppgave å tilby fellesskap i en tid hvor Guds ord er viktigere enn på lenge?
Blir kirken kun et aktivitetssted for spesielt interesserte, en sekt blant mange, er den ikke lenger en folkekirke.
Drive-in dåp, dyppenattverd og dyre slagord på busshaldeplassen. Vi stolar ikkje på at det folkekyrkja har, er verdt å setja seg ned for.
Hva skal vi svare Razwan når han spør om nattverdbordet er åpent for en troende muslim? Da må vi som kirke svare at nattverdbordet er dekket for alle som ønsker å slutte seg til kirkens tro.
