Én pil peker oppover i folkekirken
En fersk studie viser at stadig flere går til nattverd, men at ritualet ikke lenger dreier seg om å bekjenne sin kristne tro. – Den norske kirke har forsømt seg, mener nattverdsforsker Bjørn Sandvik.
DROP-IN: Under Olavsfestdagene i Trondheim i år ble det arrangert -nattverd i Erkebiskopens kapell ved Nidarosdomen. Biskop Herborg Finnset stod for den utradisjonelle nattverdsutdelingen som fikk både ros og ris.
Erlend Berge
«Kan jeg få litt mer av Jesu blod?»
Denne typen spørsmål fra barnemunn har det blitt flere av i Den norske kirke (Dnk) de seneste 20 årene. Allerede i 1968 begynte kirken å senke kravene til hvem som kunne ta imot nattverd, som tidligere kun hadde vært tilgjengelig for dem over konfirmasjonsalder. Men det var først i 1993 at man offisielt innførte såkalt barnenattverd. Med det åpnet man nattverdsbordet også for dem som ikke kan bekjenne sin kristne tro.
Og siden – mens andre statistikker i Dnk daler – har bruken av nattverd steget.
