Nattverd før og etter år 70 og i dag
SKJÆRTORSDAG: Nattverden kunne bevisstgjøre ønsket om overgivelse, om å la jeget tre tilbake i forhold til det indre gudsrike eller den indre Kristus. «Han skal vokse, jeg’et skal avta».
– Den alminnelige kirkegjenger må tro at «innstiftelsesordene» er bibelens fortelling, men det er de ikke! De er en uhellig sammenblanding av fire forskjellige fortellinger, en «kirkeskapt» greie, skriver Helge Hognestad.
Skjærtorsdag feires til minne om Jesu siste måltid. Det finnes fire varianter av hvordan dette måltidet var: Paulus (1 Kor. 11, 23-26, ca. år 54), Markus (14, 22-25, ca. år 73), Matteus (26,17-30, ca. år 85) og Lukas (22,15-20, ca. år 95). De er ganske forskjellige, og synes å ha hver sin ulike intensjon. I kirkens nattverdliturgi er fortellingene respektløst blandet sammen til en kirkeskapt nattverdsforståelse som bare overflatisk har hold i kildene.
Det historiske utgangspunkt er at Jesus ble korsfestet. Han forstyrret de som hadde makt i datidens samfunn. Korsfestelsen kan ses som uttrykk for kjærlighetens møte med makt og vedtatte ordninger. Menneskelige ordninger er alltid midlertidige, og må brytes ned for at det nye som kommer skal vokse fram. Korset er uttrykk for den smerten som er nødvendig i den prosessen. Det er rundt dette de første kristne skapte et måltid og som vi har fått fire ulike varianter av.
Paulus og Jesu død
