Boris Johnson

Norge regnes som en bistandsstormakt, men ut fra volum er vi en lilleputt sammenlignet med Storbritannia. Nå pågår en ideologisk dragkamp om britisk bistandspolitikk.

Storbritannia har tatt en helomvending i sin korona-strategi. Først skulle vi bare ta det med ro. Nå får vi lov til å gå ut for å handle mat én gang om dagen.

Dagen har kommet: Storbritannia melder seg ut av EU. Det er et sterkt splittet land som går brexit i møte.

Iran kan tenkes å ramme amerikanske mål overalt i verden, mens president Donald Trump truer med å angripe iranske mål av kulturell betydning. Her er ulike reaksjonsmuligheter.

Selv Labour-sympatisører holdt seg for nesen og stemte konservativt i et av tidenes mest dramatiske britiske valg.

Statsminister Boris Johnsons løfte om å forsone og lege dype sår etter brexit, blir krevende. Mange skotter og nordirer vil ut av kongeriket.

Boris Johnson sitt fråvêr frå debattar og intervju kan vere eit produkt av ein elles uvanleg valkamp. Det er også et teikn på at måtane å nå ut til folk på har endra seg på kort tid.

Toryene har sikret seg et rent flertall i Parlamentet. For Labour går det mot et katastrofevalg, og partileder Jeremy Corbyn har varslet sin avgang.

Alt tyder på at statsminister Boris Johnson beholder makten etter torsdagens valg, med sitt knallharde valgløfte: «Get Brexit done», få Storbritannia ut av EU før 2021.

Den som elsker for siste gang, vet ikke at han elsker for siste gang. Det samme gjelder den som bruker stemmeretten, ytringsfriheten eller går i demonstrasjonstog, skriver Vårt Lands Lars Gilberg i denne kommentaren.

Det britiske parlamentet har vedtatt forslaget om å utsette avstemningen om brexitavtale med 322 mot 306 stemmer.