Epleskrotter, sex og skam

De siste ukene har en liten epleskrott fått mye spalteplass i Vårt Land. I kristen forkynnelsen har epleskrotten fungert som en metafor for konsekvensene av å ha sex før ekteskapet. Kristine B. Gripsgård tar et oppgjør med dette. For «hvem vil vel gi ektefellen sin restene av et eple. Eller være en epleskrott?», spør hun retorisk.

Det er ikke vanskelig å være enig. Epleskrotten er en dårlig metafor. Fruktresten gir assosiasjoner til noe ubetydelig og verdiløst. Dette er det stikk motsatte av Bibelens menneskesyn; «skapt i Guds bilde». Mennesker er ikke epleskrotter.

Genial bibelsk oppskrift

På en klossete måte skal epleskrottmetaforen ventelig formidle at seksualitet både er noe veldig vakkert og fint, men også veldig skjørt og sårbart. Mellom mennesker kan seksualiteten fungere som både lim og dynamitt. Med slik sprengkraft i bagasjen, lager Bibelen en oppskrift.

Oppskriften er like genial som den er enkel: Å fortøye seksuallivets ustadighet til livets hovedpilarer; omsorg, kjærlighet, troskap og forplantning. Ekteskapets offentlige og resolutte «inntil døden skiller dere ad» lenker dette sammen. Sex før ekteskapet vil alltid – i større eller mindre grad – utfordre en eller flere av disse grunnleggende behovene. Utallige mennesker har smertelig erfart dette.

[ Epleskrott, utbrent fyrstikk og presang: Disse metaforene har blitt brukt for å advare mot sex utenfor ekteskapet ]

Fokus på negative konsekvenser

Debatten har ensidig fokusert på mulige negative konsekvenser av en restriktiv seksualforkynnelse: Bryllupsnatten kunne «fort ende i et gedigent mageplask» og senere vanskeligheter med «manglende lyst, ulik sexdriv, prestasjonsangst, prematur ejakulasjon og smerter ved samleie».

For noen er konklusjonen klar: «Manglende sex før ekteskapet er og blir et sjansespill». Individuell lyst og begjær bør øyensynlig ha prioritet framfor trauste fellesskapsverdier som kjærlighet, omsorg og troskap. Arvesølvet veksles inn i knapper og glansbilder.

I epleskrottdebatten er ordet «skam» en gjenganger: «Fortellingen har brakt skam på jenter…» og «…påfylle unge mennesker skyld og skam». Ordet «skam» er kronbeviset. En forkynnelse som har skapt en skamfølelse, må være feil. Nærmere begrunnelse kreves ikke. Men er det så enkelt?

[ Epleskrott-metaforen slo henne i magen: – Jeg ble besatt av å bli ren ]

Kan være et kompass

Skam er et krevende ord. Skam vil vi ikke ha. Det er ikke så rart. Skam kan være ytterst destruktiv – ja, lammende. Men er dermed alt sagt om skam?

Hvilket ord skal jeg bruke om følelser som oppstår etter at jeg har utført en handling som bryter fundamentalt med mine egne verdier og idealer? For det skjer. Er skamfølelsen et uttrykk for feil ved verdiene – eller kan det like gjerne være noe galt ved handlinger?

Er skamfølelsen et uttrykk for feil ved verdiene – eller kan det like gjerne være noe galt ved handlinger?

—  Arnfinn Wennemo,

For skam kan være fullt berettiget og sunn. Dette er når min handling bryter med verdier som ivaretar dype menneskelige behov og relasjoner. Når verdiene ikke er hentet fra eget følelsesliv. Når verdiene er formulert som begripelige ord, nedskrevne bud og regler i historien; inspirert av den Allmektige selv. Når verdienes slitestyrke og gyldighet er utprøvd og erfart av mennesker gjennom århundrer. Da kan skammen være et godt kompass; et nyttig hjelpemiddel til å finne veien framover.

For alle mennesker går seg vill iblant. Livets mange små og store regnestykker går ikke alltid opp. Ligningene løses likevel ikke ved å vrake gangetabellen. Jeg må tilpasse meg grunnreglene – ikke omvendt.

Et bedre alternativ

Å formidle klassisk kristen seksualmoral om å vente med sex til ekteskapet er ikke enkelt i et overseksualisert samfunn. Men desto mer aktuelt. Til en generasjon som innprentes at eget omskiftelig følelsesliv er eneste rettesnor for deres valg, må noen fortelle at det finnes alternativ. Et bedre alternativ.

Alternativets metaforer må imidlertid velges med omhu. Og forkynnelsen må ledsages av store doser varme og omsorg, samt mye kunnskap om ungdommene og konteksten.

Epleskrotten er gått i forråtnelse, og jeg har passert 570 ord. David klarer å si omtrent det samme, mer presist og eklatant, med bare 16 ord: «Herrens lov er fullkommen, den fornyer livet. Herrens vitnesbyrd står fast, det gir den uvitende visdom». (Sal. 19,8)

[ «Jesus fikk ingen til å føle seg som en epleskrott» ]