Epleskrott-metaforen slo henne i magen: – Jeg ble besatt av å bli ren

En nyfrelst tenåring sitter med åpne ører i stolraden i en frimenighet på tidlig 2010-tall.

Rødblonde Victoria Tveita har begynt i en forsamling hun kaller «det feteste stedet» hun kan tenke seg.

Allerede bærer 13-åringen flere sår. Men menigheten har tatt imot henne. Tveita opplever seg elsket, av folk og av Gud.

Fra scenen lyder en tale om seksualitet. Fra den lengre talen har noen få minutter brent seg fast.

Syv år senere husker Tveita fortsatt hvilke ord som ble sagt. De slo henne rett i magen.

– Det møtet ble «dommedag» for meg, forteller hun.

[ Her er innlegget som satte i gang epleskrott-debatten ]

Besatt av å bli ren

Ett av ordene som falt, var «epleskrott».

I oktober skrev Kristine Banggren Gripsgård et innlegg, hvor tok et oppgjør med den såkalte «epleskrott-metaforen» som har blitt brukt for å oppfordre unge til å vente med å ha sex til ekteskapet. Det har blitt forkynt at hver gang unge har sex utenfor ekteskapet, er det som om noen tar en bit av eplet – helt til bare epleskrotten er igjen.

Da Tveita leste Gripsgårds innlegg, kjente hun en trang: Hun vil fortelle kristenledere hvilke konsekvenser valg av ord og metaforer kan gjøre med en sårbar ungdom.

– Dette har vært med meg i så mange år, og jeg har til og med skrevet en låt om det. Jeg innså at nå er tiden inne for å fortelle om mine erfaringer.

Angst, depresjoner og et søvnmønster utav kontroll har blitt en del av livet til Tveita, som i dag er 20 år. Forkynnelsen er en av flere faktorer som har preget livet hennes med skyld og forvirring rundt seksualitet.

Hun forteller at hun som tenåring opplevde å bli utsatt for flere overgrep. Hun anmeldte ett av disse, men saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling i 2019.

– Å høre de ordene fra scenen startet en absurd besettelse hos meg etter å bli ren, forteller Tveita, med henvisning til epleskrott-metaforen.

[ Dette sier forkynnerne om epleskrott-metaforen ]

Ekkoet runger

Hun kaller seksualforkynnelsen en «sløyfe» på traumene, som binder alle de vonde hendelsene sammen.

Selv om Tveita i dag har forlatt de kristne miljøene hun en gang kalte hjem, håper hun at pastorer og forkynnere kan bli bevisste på hvordan de formulerer seg om kjønn og samliv, slik at flere slipper å oppleve det samme som henne.

Ordene fra møtet runger fortsatt som et ekko i Tveitas hode – selv om klangen blir svakere med årene.

«Jenter, se for dere at dere er et eple. Hver gang dere lar en mann ta en bit av dette eplet, jo nærere er dere å ende opp som en epleskrott».

En hemmelighet

All seksualundervisning til tross: Tveita kan aldri huske at det ble snakket om overgrep i frikirkene eller pinseforsamlingene hun gikk i.

– Det var ingenting som gjorde at jeg klarte å koble at ting som hadde skjedd med meg ikke var min skyld.

– Det jeg derimot satt og tenkte, var at jeg har latt personer gjøre disse tingene mot meg. Jeg hadde latt en mann ta en bit av meg.

Midt på halsen, under et stramt og fargerikt perlesmykke, har Tveita tatovert fem blokkbokstaver. «ÆRLIG», står det. Permanent.

– Jeg var et skadet barn som satt der. Det er farlig å høre slike ord for personer som har blitt utsatt for ufrivillige handlinger.

Hun forteller at tanken på at hun kunne ha fristet overgriperen lammet henne. Hun følte seg uren.

Trygghet versus skremsel

– Jeg driver og ser for meg...

Tveita prøver å forestille seg en bedre forkynnelse for de som til enhver tid i salen kan ha opplevd noe grenseoverskridende.

– Hadde man heller vært innom hva som er greit å gjøre mot en og ikke, og et budskap om at det aldri er noen som kan «bruke deg opp»..

– Jeg skulle ønske at skremselspropaganda ble byttet ut med et ønske om å skape trygghet.

Dersom menigheter ønsker å få ungdommer fra ulike steder med forskjellige erfaringer til forsamlingen, må rollemodeller være ekstra varsomme, mener Tveita.

– Forkynnelse jeg har vært borti virker å gå ut ifra at ingen har hatt sex, eller at ingen har blitt utsatt for overgrep.

– For meg samsvarer ikke dette etterlatte inntrykket, av å ikke være verdt noe, med forkynnelsen ellers. Jeg håper ikke det er slik talerne har som mål at man skal føle seg.

[ Epleskrott, utbrent fyrstikk og presang: Disse metaforene har blitt brukt for å advare mot sex utenfor ekteskapet ]

– Jeg er sint

Tveita kaller tapet av det kristne fellesskapet en sorg. I dag er et møte med forkynnelse en traume-aktivator for 20-åringen.

– Jeg elsket å lovsynge, og var med i lovsangsteam. Det var der jeg kjente sterkest kontakt med Gud.

Nå er hun sint fordi hun opplever at hun ble fratatt muligheten til å være komfortabel i slike rom.

– Jeg er sint over at jeg har vært nødt til å ha dette med meg. Jeg er sint over jeg har blitt utsatt for fordømmelse på et sted jeg skulle føle meg trygg.

– Men mennesker må kanskje høre den verste konsekvensen for å klare å gjøre endringer.

Bidrar til skam

At det kanskje sitter ungdommer i salen som er blitt utsatt for overgrep, bør forkynnere ha i bakhodet når de underviser som sex og seksualitet, mener Anne Louise Skoland.

Hun er daglig leder i Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, og mener sex-metaforer som «epleskrott» kan påføre denne gruppen en ekstra belastning.

– Forkynnere må snakke sant om livet. Det er ikke sånn at om du har hatt sex med kjæresten din og det blir slutt, så kan du ikke være like nær og hel med den du gifter deg med, sier hun.

– Det samme gjelder også de som har vært utsatt for overgrep. Vi tror jo ikke at deres seksualitet er oppbrukt. Den skammen vil vi gjerne til livs.

Manglende bevissthet

– Hvor bevisste opplever dere at kirker og menigheter er om at unge kan ha opplevd overgrep når de underviser om sex og grenser?

– Både i kristne og andre sammenhenger tror jeg at det er varierende bevissthet omkring dette. Vi har et materiell som heter «Du ser det ikke før du tror det». Det handler om at vi trenger å bli minnet på at dette er en tematikk som finnes. Dersom man ikke selv kjenner til saker og har hatt det tett innpå seg, er det fort gjort å glemme at det kanskje sitter noen som har opplevd overgrep i salen, svarer Skoland.

– Hvilke hensyn mener du det er viktig å ta når man underviser om sex i kristne sammenhenger?

– For oss er det blant annet viktig at man framstiller sex som noe positivt og godt. Utgangspunktet er at kroppen er skapt av Gud og at Gud har lagt seksualiteten ned i oss. Jeg skulle derfor ønske vi kunne være mer opptatt av hva som er sunt og godt enn hva som er synd. At kristen forkynnelse kan gjøre at overgrepsofre er redde de har syndet, viser hvor fullstendig feil dette kan bli.

[ «Jesus fikk ingen til å føle seg som en epleskrott» ]