Det er ikke sikkert at det vi lærte er det beste

Jeg har mange ganger lurt på hvorfor seksualmoral har vært så viktig for kirken? Det finnes mange andre viktige spørsmål innenfor moral og etikk, som rasisme, utenforskap, grådighet og fattigdomsproblematikk, for å nevne noe.

Allikevel virker det som om mange prester og forkynnere har vært mer opptatt av det som er «under beltet». Hva er det som legitimerer denne undervisningen?

Sagt på en annen måte: hva lærer prester på teologistudiet og pastorer på pastorstudier om seksualitet og seksuell veiledning? Hvis dette handler om noen få bibelvers, pluss sin egen begrensede forståelseshorisont, så kan det bli ganske tynt.