Verdidebatt

Det er ikke sikkert at det vi lærte er det beste

SEKSUALMORAL: Etterdønninger etter seksualundervisningen som unge får i frikirkemiljøene, viser seg i terapirommet.

Jeg har mange ganger lurt på hvorfor seksualmoral har vært så viktig for kirken? Det finnes mange andre viktige spørsmål innenfor moral og etikk, som rasisme, utenforskap, grådighet og fattigdomsproblematikk, for å nevne noe.

Allikevel virker det som om mange prester og forkynnere har vært mer opptatt av det som er «under beltet». Hva er det som legitimerer denne undervisningen?

Sagt på en annen måte: hva lærer prester på teologistudiet og pastorer på pastorstudier om seksualitet og seksuell veiledning? Hvis dette handler om noen få bibelvers, pluss sin egen begrensede forståelseshorisont, så kan det bli ganske tynt.

Åse Holmberg, Førsteamanuensis ved VID VitenskapeligeHøgskole / privatpraktiserende familieterapeut

Mageplask på bryllupsnatten

Jeg husker godt epleskrott-metaforen, som har blitt omtalt i Vårt Land den siste tiden. I tillegg husker jeg metaforen om samvittigheten. Samvittigheten var som en trekant. Hver gang en gjorde noe galt, gikk trekanten rundt, og slipte av kantene på trekanten. Til slutt var samvittigheten blitt helt rund, og vi kjente ikke når vi gjorde noe galt. Om det i det hele tatt var mulig å gå fra en sirkel til en trekant igjen, sier ikke historien noe om.

Jeg hadde virkelig håpet at dette hørte fortiden til. Og jeg tror også at det finnes mange kloke prester og også pastorer i dag som aldri skulle gå fram på denne måten.

Det sier seg vel selv, at når bryllupsnatten endelig kom, så kunne den fort ende i et gedigent mageplask.

—  Åse Holmberg

Undervisningen i min ungdomstid handlet om at en skulle vente med samleie til ekteskapet, og en skulle ikke være samboer. Onani var også synd. Jeg har ikke minne av at undervisningen handlet noe om kåtskap, naturlige lyster og seksualitetens gleder. At noen kunne oppleve seg utenfor den heterofile malen, var det aldri noe snakk om.

Noen forkynte at en som ugift bare skulle ta på hverandre over brystene og opp, og fra knærne og ned. Det sier seg vel selv, at når bryllupsnatten endelig kom, så kunne den fort ende i et gedigent mageplask. To mennesker som kanskje var usikker på egen kropp og på hverandres kropper, skulle plutselig få til det helt store.

I terapirommet

Ellers så prøvde folk seg litt i smug allikevel. Gjorde det meste, bortsett fra det siste «støtet». Jeg husker fra min frikirke-tid, at hvis noen uheldigvis klarte å bli gravide allikevel, fikk de gå fram for menigheten og be om unnskyldning. Min egen mormor ble gravid uten for ekteskapet, og jeg opplevde at dette var noe hun skammet seg over i livet. Bryllupsbildet kom aldri opp i stua.

Etterdønninger etter denne undervisningen viser seg i terapirommet. Par som strever med sin seksualitet på ulike måter.

Etterdønninger etter denne undervisningen viser seg i terapirommet.

—  Åse Holmberg

Det er ikke så lenge siden jeg møtte en ung kvinne som hadde vært utsatt for det hun opplevde som en veldig negativ holdning til seksualitet i menigheten, med fokus på regler og forbud. I tillegg så hadde hun vært utsatt for overgrep av sin far, noe som gjorde at hun hadde fullstendig stengt av for egen nytelse og lyst. Når mannen nærmet seg, så stivnet hun til, og ville ha kontroll på egen kropp.

Dette er dessverre ikke et unikt eksempel. Vi bærer erfaringene med oss i kroppene våre, og reagerer emosjonelt når vi blir trigget på ulike måter.

Samliv er ingen pornofilm

I den andre enden av denne seksualundervisningen finner vi pornoen. Jeg husker at jeg overhørte da en kamerat til min yngste sønn, den gang i barneskolealder, spurte om de andre kameratene visste hva «babe» var? Jeg selv gikk inn på google, og ved hjelp av et par tastetrykk var jeg inne på en ganske avansert pornofilm. Så lett er det for barn og ungdom å få tilgang til dette. Forskning viser at stadig flere unge ser på porno, særlig gutter.

Det som oppleves som rett og riktig ut fra et kristent ståsted, har forandret seg gjennom historien.

—  Åse Holmberg

Samliv er som regel ganske langt fra pornofilm. Men hvis dette er erfaringsrammen, så er det ikke så rart at man kan være urolig for om «utstyret holder», en kan føle seg for tykk, eller redd for ikke å få det til. Det blir prestasjon, istedenfor noe en skaper sammen.

Hvor lærer unge om den gode seksualiteten, en seksualitet som også kan sette grenser for seg selv? Der kvinners seksualitet er like viktig som mannens, og at dette faktisk noe vi er skapt med for felles glede og begjær.

Ydmykhet

Personlig så tror jeg det er viktig at voksne tør å være normsendere, men samtidig ikke påfylle unge mennesker skyld og skam. Jeg mener også at det finnes en overtro på det talte ord, den såkalte forkynnelsen i kirken. Vi trenger heller å lytte mer til hverandre. Og kanskje er det lurt å reflektere litt over sitt eget kunnskapsgrunnlag før en høyer stemmen om dette temaet?

Så hvordan kan vi hjelpe unge til å leve med seg selv og sine egne valg, i relasjon med andre, i nærkontakt med egne verdier? Og formidle at uansett hva som har skjedd eller ikke har skjedd, så er jeg for Gud like hel og flott – og elsket.

Vi er alle en del av tradisjoner og ulike kontekster. Det er ikke sikkert at det vi lærte, er det beste. Dessuten så vet vi veldig godt at det som oppleves som rett og riktig ut fra et kristent ståsted, har forandret seg gjennom historien. Dette maner til ydmykhet.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt