Epleskrott, utbrent fyrstikk og presang: Disse metaforene har blitt brukt for å advare mot sex utenfor ekteskapet

Troen på at sex tilhører ekteskapet har blitt formidlet i en rekke kirkesamfunn gjennom kirkehistorien. Men hva slags retorikk brukes når unge oppfordres til å vente med sex til bryllupsnatta?

Nylig tok student Kristine Gripsgård til orde for å «forkaste noen gamle narrativer om seksualitet», som hun mener har bidratt til å påføre mennesker skam - særlig unge kvinner.

Hun viser til at kvinner ble fortalt at de var som epler. Hver gang de hadde sex utenfor ekteskapet, var det som om noen tok en bit av eplet – helt til bare epleskrotten var igjen, ifølge illustrasjonen.

Både i nyere og eldre tid har en rekke metaforer blitt brukt for å illustrere viktigheten av å vente med sex i Kristen-Norge. Her har vi samlet noen av dem.

[ Ber frimenigheter forkaste gammel forkynnelse om sex ]

Utbrent fyrstikk og blomst

«Det sies at jenter som ikke lenger er jomfruer, er som en ‘utbrent fyrstikk’.»

Fyrstikk-metaforen strekker seg trolig langt tilbake i tid. Sitatet er hentet fra boken Sex, kjønn & kristentro fra 1998. Her har den daværende doktorgradsstipendiaten Åse Røthing intervjuet tjueto anonyme jenter om seksualitet, parforhold og kjønnsroller i kristne tenåringsmiljøer.

Jentene trakk fram flere andre eksempler på språklige illustrasjoner de hadde hørt i kristne miljøer, blant annet den famøse epleskrott-metaforen.

Et av intervjuobjektene fortalte også at de ble sammenliknet med en blomst. «Du har bare én blomst, og den må du gjemme til den det gjelder», siterte en av jentene.

Ifølge en annen, ble det forkynt at sexlivet er en pakke: «Og pakker skal som kjent ikke åpnes før på julaften, og julaften er ekteskapet», sa hun.

Gavepakken

Tenåringers seksualitet ble også sammenliknet med en gavepakke da forfatter og tegneserieskaper Lene Ask vokste opp. Hver gang man hadde sex utenfor ekteskapet, var det som om gaven ble pakket opp, forteller hun.

– Poenget var at vi ikke skulle bli brukt opp. Det ble sagt at gavepakken ble slitt i kantene hver gang den ble åpnet, og til slutt var den ikke så fin å gi bort, sier Ask.

Det samme poenget ble også illustrert med et kakefat, forteller hun. Det ble sagt at man ga bort et kakestykke hver gang man hadde sex utenfor ekteskapet, og man risikerte at bare smuler ble igjen på bryllupsnatta.

– Hele tanken var at sex er noe begrenset, som bare skal gis bort i små doser, sier hun.

Ask vokste opp i Stavanger på 70- og 80-tallet, men det finnes også eksempler fra nyere tid hvor gavemeteforen brukes. I boken Frihet & Ren Sex, som pinsepastor Tone Lise Gustavsen skrev i 2013, tar hun til orde for at sex tilhører ekteskapet, og sammenlikner leserne med «en gave».

«En verdifull gave må behandles med respekt. Du er en sånn gave. Om du er gutt eller jente: pass på hvem som får røre din vakre innpakning. Er du villig til å dele denne gaven med flere?», spør Gustavsen i boka.

[ Dette sier forkynnerne om epleskrott-metaforen ]

Ilden

Et annet eksempel er fra kampanjen «Verd å vente på», som var et samarbeid mellom elleve norske kirkesamfunn og organisasjoner på 90-tallet. Her ville man oppfordre ungdom til å vente med sex, og i den forbindelse ble det gitt ut en ressursbok med samme navn som kampanjen.

I boken blir s

eksualitet omtalt som noe godt Gud har skapt, men at seksualitet også er «som ilden».

Det blir sagt at ilden «kan varme, lyse opp og også gnistre som et fyrverkeri. Men en flamme som brenner uten kontroll, kan være livsfarlig! Slik er det også med seksualitet utenfor sin rette sammenheng», står det i boka.

Pastor Erik Andreassen i Oslo misjonskirke Betlehem bruker selv ild som metafor på seksualitet i undervisning.

– Jeg synes det er en rik metafor som kan gi mange nyanser. Ild har mange oppsider, men også tilsvarende mange nedsider. Sånn er det også med seksualiteten, sier Andreassen.

Han nevner overgrep og menneskehandel som eksempler der seksualitet får en destruktiv slagside – på samme måte som ild kan ha.

– Men hvis kortversjonen av metaforen blir at sex utenfor ekteskapet er som et hus som brenner ned, da er det problematisk, sier Andreassen.

Han fullfører i disse dager en bok om kropp og seksualitet, med kristen ungdom som målgruppe, som etter planen blir publisert neste år. I arbeidet med boken har Andreassen reflektert over denne typen metaforer.

– Selv er jeg forsiktig med å bruke sterke metaforer om sex. Det kan hende man bruker dette som del av en større helhet med flere forbehold og nyanser, men det er likevel metaforen som blir husket etterpå, sier han.

[ Behov for oppgjør med kvinners skamfulle sexlyst ]

Teip, papirbiter og planker

At sex er som lim mellom to mennesker har blitt forkynt i ulike varianter.

Koblingen som oppstår mellom to mennesker som har sex med hverandre, blir av enkelte sammenliknet med to teipbiter som limes sammen. Jo flere ganger teipbitene festes mot hverandre, desto mindre effekt får limet. På samme måte vil man føle mindre tilknytning til sexpartneren sin dersom man har hatt mange før, ifølge denne metaforen.

Erik Andreassen kjenner til forkynnelse hvor sex har blitt illustrert med to papirark som limes sammen. Arkene kan ikke rives fra hverandre uten at noe går i stykker. Slik er det også når to personer avslutter et forhold etter å ha hatt sex med hverandre – noe går i stykker, ifølge denne metaforen.

– Sex kan fungere som et lim i et forhold, og det er i seg selv et fint bilde på hva sex er og kan være. Men på denne måten forvrenges metaforen slik at den skaper frykt, sier Andreassen.

[ Etterdønninger etter seksualundervisningen som unge får i frikirkemiljøene, viser seg i terapirommet. ]

Kjønnsdimensjon

I innlegget til Kristine Gripsgård mener hun at forkynnelse av «skrekkscenarioer» om sex utenfor ekteskapet har rammet kvinner spesielt. Lene Ask kjenner seg igjen dette.

– Var noen av metaforene rettet spesifikt mot kvinner?

– Ikke direkte. Men da det ble snakket om gavepakken føltes det mer som at en kvinne ble «åpnet opp», men jeg vet ikke om det bare var min tolkning, sier Ask.

Erik Andreassen kan ikke huske at et spesifikt kjønn har blitt brukt om noen av metaforene.

– Men jeg tar det på alvor dersom jenter opplever at det snakkes mer om rettet mot dem enn mot gutter, selv om jeg ikke har hørt eksplisitt noen si at «eplene» er jenter, sier han.