Kultur

Tysk kardinal kritiserer fortettet prestekultur - vil avskaffe pliktsølibatet

TYSKLAND: – For mange prester ville det være bedre hvis de var gift, sier nå den tyske erkebiskopen Reinhard Marx. Tilliten til Den katolske kirke er bunnlav etter overgrepsrapporter og filmen der skeive katolikker står frem.

Det er i et intervju med Süddeutsche Zeitung at kardinal Reinhard Marx, erkebiskop av München og Freising, tar til orde for å avskaffe pliktsølibatet for katolske prester. Han vil gjøre det valgfritt:

– For mange prester ville det være bedre hvis de var gift. Ikke bare av seksuelle årsaker, men fordi det ville være bedre for livet deres og fordi de ikke ville være ensomme. Denne diskusjonen må vi ta, sier Marx.

Moren reagerte

Uttalelsene kommer like i kjølvannet av den nye filmen «Wie Gott uns schuf» («Slik Gud skapte oss»), der over 100 ansatte i Den katolske kirke i Tyskland kommer ut av skapet samtidig og krever en kirkereform, samt en fersk rapport som tar for seg hvordan overgrepene har vært håndtert i Den katolske kirke i Marx’ eget bispedømme: München og Freising.

Rapporten har også rammet tidligere pave Benedikt, som var biskop her på 70- og 80-tallet, i det den viser hvordan Kirken har mislyktes i å ta ofrenes side når de har meldt fra.

I intervjuet kommer Marx inn på årsakene til at Den katolske kirken i møte med overgrepsanklager har valgt å beskytte sine egne. Journalisten spør hva det handler om, om prestene tenker på seg selv som spesielt utvalgte fordi de er presteviet?

Til det svarer Marx bekreftende, og forteller om fellesskapet og vennskapet som han selv opplevde da han ble prest. Han forteller at han bar prestekragen med glede, men at moren stusset da han kom til barndomshjemmet i fotsid sort prestedrakt. «Må du alltid løpe rundt slik?» spurte hun.

– Mange år senere slo det meg: Hun hadde allerede da den riktige følelsen. Det var litt overdrevet. Det kan ligge en positiv kraft i dette, men også en negativ, sier Marx, og forklarer at faren ligger i at miljøet blir for tett.

– Det er heller ikke bra for oss selv, legger han til.

Chicago Archbishop Cardinal Blase J. Cupich, right, talks with Cardinal Reinhard Marx, as they wait for the arrival of Pope Francis for the third day of a Vatican's conference on dealing with sex abuse by priests, at the Vatican, Saturday, Feb. 23, 2019. (AP Photo/Alessandra Tarantino, Pool)

Ingen teologisk begrunnelse

Werner G. Jeanrond, professor i teologi ved Universitet i Oslo, er selv tysk, og kjenner Marx personlig. Han opplever å ha sett en utvikling hos den tyske erkebiskopen.

– Gjennom årene jeg har kjent ham, har jeg sett en forandring i hans syn på Kirken, teologien og seksualitet. Det er tydelig at han har kommet til samme innsikter som mange andre i vår generasjon, sier Jeanrond.

I spørsmålet om sølibatet, viser Jeanrond til Luthers ord om at mennesket ikke er skapt for å leve alene:

– Ja, det finnes noen mennesker som klarer det, og sølibatet kan forsvares som en livsform, men jeg kan ikke se hvordan det kan begrunnes teologisk som nødvendig for å være prest. Jeg kan forstå sølibatets rolle i ordenssamfunnene, men da har det igjen bare en praktisk grunn.

Vi må se at denne todelingen av kirken i prester og lekfolk er ren klassetenkning og ikke har noe med evangeliet å gjøre

—  Werner G. Jeanrond

– Mytologiserer presterollen

Han er glad for at Marx indirekte setter ord på at kulturen som oppstår i det prestene lever alene innenfor et sterkt hierarki, kan få negative følger:

– Samtidig skjer det en mytologisering av prestens rolle. Og man instrumentaliserer da en måte å leve på, i et maktforhold, som egentlig ikke har noe med gudsforholdet å gjøre, sier Jeanrond, som tar tidligere pave Benedikts ord om «prestens hellige hender» som et eksempel på en overvurdering av prestens rolle:

– Dette er «nonsense». Vi må se at denne todelingen av kirken i prester og lekfolk er ren klassetenkning og ikke har noe med evangeliet å gjøre.

– Har det ikke tross alt skjedd en forandring, i det Annet Vatikankonsil løfter lekfolkets rolle?

– I Lumen Gentium (konsiltekst som behandler katolsk kirkeforståelse, red.anm.) står det om det allmenne prestedømme, men samme tekst gjør det tydelig at det finnes et hierarki. Det finnes derfor en institusjonell spenning i konsiltekstene som har vært forstyrrende. Og det må være vår generasjons kall å forandre på dette.

– Du nevner pave Benedikt. Har også Frans bidratt til å mytologisere presterollen?

– Nei, han har snarere eksplisitt uttalt seg mot klerikalismen i Kirken. Samtidig har han så langt ikke jobbet tilstrekkelig for en desentralisering av de kirkelige strukturene, og vi må se hvordan disse tingene henger sammen. Det er historisk sett relativt nytt at det meste skal bestemmes fra Roma, og det er denne sentraliseringen sammen med klerikalismen som har vært kirkens dødsstøt, mener Jeanrond.

Werner G. Jeanrond

Tillit på bunn

For tre uker siden kom en ny meningsmåling som viste at tyskernes tillit til Den katolske kirke hadde nådd et foreløpig bunnivå. Av 36 ulike institusjoner var det bare islamske trossamfunn og reklamebyråer som hadde lavere tillit. Kun 12 prosent av respondentene svarte at de hadde stor tillit til kirken. For fem år siden lå tallet på 28 prosent.

Og i årets undersøkelse kom den evangeliske kirken (EKD) langt bedre ut. 33 prosent svarte at dette hadde stor tillit til EKD, mens Jødenes sentralråd oppnådde 43 prosent.

– Hva tror du Marx sine uttalelser kan bety?

– Uttalelsen er ikke oppsiktsvekkende, og det finnes flere i bispekollegiet som er helt enig med ham. Samtidig spør enkelte om ikke disse uttalelsene kommer for sent? Om toget er gått? Klaus Mertes, jesuitten som varslet om den første misbrukssaken ved Berlins Canisius-Kolleg i 2010, har sagt at tillitskrisen består, den oppheves ikke bare gjennom noen institusjonell forandringer. Det betyr at selv hvis sølibatet eller biskopenes eller pavens absolutte makt avskaffes, kan vi fortsatt ikke tro at alt er ok. Dette er en dypere krise som ikke kan fikses lettvint. Her kreves det først en radikal besinnelse på evangeliets utfordringer, avslutter Jeanrond.




Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur