Kultur

Mystisk mirakel omtales som splittende for Vatikanet

BOSNIA: Seks ungdommer mente de så Jesu mor på en åskam i 1981. Var mirakelet ekte? En italiensk journalist har lekket konklusjonen fra Vatikanets hemmeligstemplede rapport.

Juni 1981. Seks ungdommer mellom 10 og 16 år trasker i åsene utenfor landsbyen Medjugorje i dagens Bosnia. To er ute for å røyke, andre sanker sauer eller plukker epler. Alle mener de får øye på et syn de aldri kommer til å glemme: En ung kvinne i en strålekrans, svevende over bakken. Det var Maria Jesu mor, forteller de etterpå.

Og de fortsetter å få besøk av helgenen, mener ungdommene. Den lokale oppstandelsen er stor. Pilegrimer strømmer til landsbyen. Men de påståtte miraklene er omstridte – den dag i dag.

Med til historien hører nemlig en fengslet fransiskanermunk, en biskop i harnisk, jugoslavisk hemmelig politi og en gammel fascist-massakre – alt dette i oppløpet til den største krigen i Europa siden siste verdenskrig. På toppen av det hele har høyreekstreme tatt eierskap til Maria-åpenbaringen.

– Dette er en sann heksegryte, selv om budskapene bare handlet om fred og kjærlighet, sier religionsprofessor Anne Stensvold ved Universitetet i Oslo (UiO).

Så kontroversielle er «miraklene», at pave Benedikt i 2010 oppnevnte en egen kommisjon for å se på saken: Var miraklene ekte? I en ny bok har den italienske journalisten David Murgia lekket rapportens konklusjon.

Biskop mente mirakel var bløff

Men først, fransiskanermunkene. På 1400-tallet innlemmet Det osmanske riket Bosnia-Hercegovina i imperiet. Samtidig trakk Den romersk-katolske kirken seg ut. Men fransiskanerordenen ble værende.

Anne Stensvold

– Fransiskanerne spilte en avgjørende rolle som lokale prester under det osmanske herredømmet. I dag går de som hånd i hanske med befolkningen: De folkets deres prester, sier Stensvold.

Ungdommene som hadde sett Maria, gikk til den lokale kirka. Og fransiskanerpresten Jozo Zovko trodde dem. Biskopen derimot, var tro mot Roma. Han kunne ikke gå god for mirakelet uten å ha undersøkt saken.

– Dette er en vanskelig sak, for i prinsippet vurderer ikke Vatikanet sannhetsgehalten før åpenbaringene tar slutt. I praksis kan de ikke godkjennes, den dag i dag, sier Stensvold.

Fremdeles mener flere av barna – nå voksne – at de har åpenbaringer.

– Biskopen den gangen mente fransiskaneren godkjente noe han ikke hadde kontroll på. Fransiskanerne står i et fritt forhold til biskopen, og er ikke underlagt ham, sier religionsprofessoren.

I Bosnia lå munkeordenen og pavekirken i konflikt fra før. Fransiskaner- og pavekirke-prester opererte side om side. Begge parter ønsket flere prester, og størst tilstedeværelse i området. Nå mente biskopen åpenbaringene var et kynisk trekk og rent bløffmakeri fra fransiskanerne.

– Kirken ønsker å ha kontroll på læren. Om en lekperson hevder å ha direkte kontakt med Gud – det er klart det utfordrer pavens autoritet, sier Stensvold.

Medjugorje-fenomenet ble saken kommunistregimets hemmelige politi holdt øye med hver dag

—  Journalist David Murgia

Fengslet munk

I tillegg kom storpolitikken. Jugoslavia var splittet etter diktator Titos død året før.

– Medjugorje-fenomenet ble saken kommunistregimets hemmelige politi holdt øye med hver dag. I boka mi publiserer jeg de hemmelige rapportene til etterretningstjenestene, der det går frem at de var livredde for denne Madonnaen som åpenbarte seg og snakket om fred, sier journalist David Murgia til Vårt Land.

Boka hans, Processo A Medjugorje, ble utgitt på italiensk på tampen av fjoråret. Murgia påpeker at en lignende Maria-åpenbaring i Portugal – det såkalte Fátima-mirakelet – ble knyttet til motstanden mot de europeiske kommunistregimene. Og de seks ungdommene i Bosnia mente Maria hadde åpenbart seg som «fredsdronning».

Jugoslaviske myndigheter anklaget Zovko – den lokale fransiskanerpresten – for å kritisere kommunistregimet. Han satt fengslet i tre år.

Imens økte spenningene i det ustabile regimet. Tre folk deler området som i dag er Bosnia-Hercegovina: Ortodokse serbere, katolske kroater og muslimske bosnjaker (se faktaboks). Ustabiliteten forsterket nasjonalismen til hvert av folkene. Og Medjugorje-mirakelet lå i nærheten av åstedet for en massakre under andre verdenskrig: I 1941 drepte kroatiske fascister mer enn 500 sivile serbere.

– De ble kastet i en ravine. Meldingen om fred oppsto i en lokal kontekst. Mot slutten av 1980-tallet fikk stedet en økende kroatisk nasjonalistisk mening, og ble et samlingspunkt for kroater fra hele Bosnia-Hercegovina, sier sosialantropolog Tone Bringa ved Universitetet i Bergen.

Under Bosnia-krigen tiltrakk stedet katolske pilegrimer fra utlandet, opplyser UiB-professoren.

---

Bosnia-Hercegovina

  • Forbundsstat sørøst i Europa, grunnlagt i 1992 – da Jugoslavia ble oppløst.
  • Grunnloven slår fast at landet har tre «konstituerende folkeslag»: Serbere, kroater og bosnjaker. De fleste serberne tilhører den ortodokse kirken, de fleste kroatene den romersk-katolske, mens sistnevnte gruppe er muslimske bosnierne som konverterte da området tilhørte Det osmanske riket.
  • Bosnia-krigen mellom 1992 og 1995 var Europas største væpnede konflikt siden andre verdenskrig.

---

Norsk katolikk tror hun så Maria

Anslagsvis har 30 millioner pilegrimer besøkt landsbyen siden 1980-tallet. En av dem er kunstner Ingunn Glomnes Johansen. Hun konverterte til katolisismen i 2001. Som konvertitt hadde hun verken noe forhold til Maria, eller forventninger til Medjurgorje som pilegrimsmål.

Men da hun kom til det såkalte Åpenbaringsberget utenfor landsbyen, hendte noe uventet.

Kunstner og pilegrim Ingunn Glomnes Johansen

– For første gang henvendte jeg meg direkte til Maria, og ba for dem som hadde bedt meg be for dem. «Her er jeg også», sa jeg. Da holdt Maria blikket mitt og sa at «det er greit Ingunn, men jeg er her for å møte deg», forteller Johansen.

– Du så dette selv om du hadde øynene lukket?

– Ja, men dette var ikke inni meg, men utenfor. Maria tok fra meg en skoeske jeg tydeligvis hadde båret på. Da rant tårene, og jeg skjønte ikke hva som skjedde, sier kunstneren.

For Johansen ble opplevelsen begynnelsen på en personlig helbredelsesprosess. Siden har hun arrangert en rekke turer til Medjugorje for norske katolikker og ikke-katolikker. I 2019 godkjente pave Frans stedet som offisielt pilegrimsmål.

– De legitimerer pilegrimsmålet, men som et sted som er viktig for de troende. Ikke fordi de har konkludert med at visjonene er sanne, sier Stensvold ved UiO.

Medjugorje i Bosnia-Hercegovina

«Skandale uten sidestykke»

Konklusjonen til pave Benedikts kommisjon har vært hemmelig – til nå. Journalisten som lekket dokumentene, mener hemmeligholdet har fått konsekvenser: Enkelte ytterliggående aktører har tatt eierskap til det bosniske fenomenet – siden kirken selv har latt være og båndene til antikommunismen er åpenbare.

I Italia er den høyrepopulistiske politikeren Matteo Salvini kjent for å fikle med en Medjugorje-rosenkrans under pressekonferanser.

Maria Jesu mor er en kvinnerolle som kan appellere til konservative, forklarer professor Stensvold ved UiO.

– Maria representerer det motsatte av den selvstendige, sterke Eva, nemlig ydmykhet og underdanighet. Hun er en tradisjonell kvinnefigur i en tradisjonell familie, og en kvinnetype enkelte machomenn kan drømme om, sier hun.

Men hva med hemmelighetskremmeriet? Det skyldes mer enn at Medjugorje-fenomenet tilsynelatende er et uavsluttet mirakel, tror den italienske journalisten. Murgia hevder Vatikanet anser Medjugorje som et farlig, splittende fenomen.

– Dette er er et av mest kontroversielle fenomenene i Den katolske kirken de siste tiårene. I boka siterer jeg et anonymt, men fremtredende kommisjonsmedlem på at det ville vært en skandale uten sidestykke i kirken om Medjugorje-fenomenet viste seg å være falskt: Det ville ha bedratt en masse mennesker. Dette var kirkens frykt, sier han.

Først og fremst er Medjugorje et sted man kan oppleve Guds nærvær, og søke fellesskap

—  Ingunn Glomnes Johansen, Medjugorje-pilegrim

Konklusjonen

Så viste fenomenet seg å være falskt? Konklusjonen til Vatikanet er foreløpig ja: Intet sikkert mirakel hendte i Bosnia.

David Murgia understreker at kommisjonen mener ungdommenes visjoner junidagen i 1981 var autentiske, men at de ikke var visjonære. Ei heller psykisk plagede, fastslår kommisjonen. De anbefaler videre gransking av de påfølgende påståtte mirakler i området rundt landsbyen.

Inngunn Glomnes Johansen bryr seg ikke om konklusjonen.

– Jeg opplever det hele som sant. Men det er ikke det viktige for meg. Først og fremst er Medjugorje et sted man kan oppleve Guds nærvær, og starte på nytt i fellesskap, sier hun.

Og hva tror Stensvold om mirakelet?

– Jeg tror ungdommene hadde dratt ut for å være alene og smugrøyke. Og for å skjule at de hadde gjort noe gærent, fortalte de hjemme at de hadde sett Maria. Så ble snøballen til et digert ras, og til slutt trodde de selv på det de hadde sagt.

Les mer om mer disse temaene:

Maria Olerud

Maria Birkeland Olerud

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur