– Kristne var kanskje verst med pekefingeren

– En unnskyldning fra både kirka og staten er på sin plass. Staten bør unnskylde til alle homofile fra tidenes morgen for hvordan man har oppført seg, slik kongen gjorde overfor samene, sier Unni Margrethe Sten (82).

Hun og kona Brith Hiorth (85) figurerer i dokumentarfilmen Rapture, som skal på turné i enkelte norske kirker i anledning Skeivt kulturår. Kulturaktører rundt om i landet markerer at det er femti år siden sex mellom menn ble lovlig. Samtidig er det fem år siden Den norske kirke (DNK) viet sitt første likekjønnede ektepar. I Vårt Land 3. februar mente teologiprofessor Halvor Moxnes at DNK skylder alle skeive en beklagelse.

– Vi har aldri følt oss skamfulle for å føle kjærlighet, men vi vet det er mange andre, og spesielt kristne, som har følt på dette. Selv har vi følt på sinne over at det går an å være så konservativ og bibeltro, sier Sten.

Meldte seg ut av kirka

Sten og Hiorth ble et par i 1988, etter en kontaktannonse og et stevnemøte på selveste Grand Hotel i Oslo. Da hadde de to barn hver fra hvert sitt tidligere ekteskap.

– Jeg møtte en feiende flott dame, elegant, kulturell og intelligent. Og jeg var ingen av delene, men hun hadde behov for litt galskap i livet sitt, sier Sten.

Paret inngikk partnerskap i 1994. Siden kontaktet paret DNK flere ganger for å gifte seg kirkelig. De ble avvist, og Hiorth meldte seg ut av DNK i protest.

– Vi holdt forholdet hemmelig i mange herrens år, mye på grunn av kirka, som spesielt Brith var opptatt av. Det sier seg selv at å leve sånn i så mange år er forferdelig. Brith hadde hørt at man kunne bli avvist ved nattverd om presten visste du var homofil, sier Sten.

– Vi holdt forholdet hemmelig i mange herrens år, mye på grunn av kirka

—  Unni Sten

I 2020 kom en lokal prest selv på døra til paret: Hun hadde hørt nyss om parets ønske om kirkelig vielse. Sankthansaften det året sa Sten og Hiorth ja til hverandre i Holmestrand kirke i Vestfold-regionen. I dag er Hiorth DNK-medlem igjen.

– Jeg har hatt ålreite, inkluderende kolleger i transportselskapet Linjegods. Men utenfor jobb … De kristne var kanskje verst med pekefingeren, og kunne ikke godta at man ikke levde etter Bibelen. For Brith og meg har dette knyttet oss tettere sammen, sier Sten.

Dokumentarfilmen vises i Holmestrand kirke i juni, og siden i Ullen menighetskirke i Oslo og Vår Frue kirke i Trondheim.

---

Skeivt kulturår

• I 2022 er det femti år siden Stortinget opphevet straffelovens § 213. Den forbød sex mellom menn. I praksis betød det at det ble lov å være homofil i Norge.
• Institusjoner som Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Skeivt Arkiv markerer avkriminaliseringen med arrangementer gjennom året.
• Kulturdepartementet har satt av fem millioner kroner til markeringen. Kulturarrangører over hele landet har fått midler.
• En dokumentar og danseforestilling kalt Rapture har fått 90.000 kroner til en turné i norske kirker. Foreløpig skal forestillingen innom Trondheim, Holmestrand og Oslo.

Kilder: Kulturrådet og Kulturdepartementet

---

Kirkerådet: – Krevende prosess

Når Vårt Land ringer, viser kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum til talen hun holdt på Kirkemøtet i 2017. «Som Kirkerådets leder mener jeg det er betimelig at kirken innser og beklager de belastninger som LHBT-personer har blitt påført», sa hun den gang. Året før hadde Ungdommens Kirkemøte vedtatt å beklage diskriminering og ekskludering DNK hadde utsatt skeive for. Ungdommene oppfordret Kirkemøtet – for de voksne – til å gjøre det samme.

– Er en unnskyldning til skeive fra DNK på trappene?

– Alle slike prosesser er krevende og sammensatte, og det er ulike meninger om tempo og resultat. Men når jeg formulerte meg som jeg gjorde i 2017, så er det et signal om at en slik prosess må igangsettes, sier Raaum.

Hun mener professor Moxnes i Vårt Land-kommentaren begrunner hvorfor en slik prosess er viktig. Moxnes skriver blant annet at fordømmelsene fra folk i DNK har påført folk frykt, skam, lidelse, og «tap av tro og til og med liv for enkelte». Videre mener professoren at DNK bør slå fast at skeive har samme menneskeverd som andre:

«Det er (...) ett menneskeverd. Dette kan ikke løsrives fra at det er hele mennesket, med følelser og seksualitet, som er skapt i Guds bilde», skriver han.

Raaum opplyser at DNKs LHBT+-utvalg jobber med problemstillingen. Utvalget holder et møte i april der de blant annet skal lytte til skeive stemmer.

Vil ha systematisk gjennomgang

En annen som figurerer i Rapture, er prest Petter Normann Dille i Ullern menighet i Oslo.

– Det var fint å dele noen av mine erfaringer, både for min egen del og for å synliggjøre at mangfoldet finnes som en intern kraft i kirka også. Kirka har mye lære av måten de har behandlet skeive på, sier han.

Dille understreker at han har mange gode opplevelser fra Den norske kirke: Menigheten hjemme i Namsos var blant de første til å applaudere og støtte da han fortalte at han var skeiv. Og i Oslo-menigheten Ullern, der Dille har jobbet i tre år, opplever han det som uproblematisk å være åpen.

Likevel: Presten mener en unnskyldning er på sin plass.

[ Skeivt kulturår: Skal turnere gjennom Kristen-Norge ]

– Men man skal ikke si unnskyld og gå videre som om ingenting har skjedd. Det er mange som har sår og traumer på grunn av det folk i kirka har sagt eller gjort. Dette er en prosess som krever en ordentlig systematisk gjennomgang, og at vi blir enige om hva som har skjedd, sier han.

Presten mener kirka kan lære av andre samfunnsaktører. For eksempel politiet, som hadde en gjennomgang som endte i en unnskyldning til skeive.

– Det har blitt bedre i kirka. Men jeg blir jevnlig kontaktet av folk som ikke har det bra i de kristne sammenhengene de er i. Og jeg kan kjenne på det selv også – det er ikke mye som skal til for at vonde minner stiger til overflaten og jeg føler på usikkerhet, sier Dille.

Jeg blir jevnlig kontaktet av folk som ikke har det bra i de kristne sammenhengene de er i

—  Prest Petter Normann Dille

Tar imot kirke-invitasjoner

Bak dokumentaren og danseforestillingen Rapture står koreograf og regissør Ann-Terese Aasen. Hun opplyser at forestillingens navn er hentet fra den britiske poetene Carol Ann Duffys diktsamling med samme navn.

– Da jeg leste boka, tok jeg for gitt at den var en kjærlighetsfortelling mellom en kvinne og en mann, for historien var så gjenkjennelig for meg. Så gjorde jeg research, og fant ut at det handlet om to kvinner. Tenk så vakkert det er, at kjærligheten og forelskelsesfølelsen er akkurat den samme uansett kjønn, sier Aasen.

[ Ønsker skeivt kutlursenter: – Viktig med et møtested som ikke er alkoholbasert ]

Også danseforestillingen er en historie om kjærlighet mellom to kvinner, og om hvordan konservative kirkelige holdninger har påført skam.

– Med dokumentaren ønsker vi også kunnskapsformidling. Og vi håper vi kan fylle kirkene med ungdommer som kommer og ser, sier regissøren.

I Holmestrand kirke er nemlig skoleklasser invitert på forestillingen. Prosjektet fikk 90.000 av Kulturrådet til turneen. Kronene rekker foreløpig til tre turnéstopp. Men Aasen og resten av prosjekt-gjengen tar gjerne imot invitasjoner fra flere kirker som ønsker besøk.

Mangfoldet finnes også som en intern kraft i kirka

—  Prest Petter Normann Dille