Helge Kjøllesdal

Å bli arrestert var rutine for de aktive i Hedningsamfunnet. I dag er de ikke særlig kontroversielle, mener sosiologiprofessor.

Kristne palestinerne lider under den samme konflikten med den israelske staten som resten av folkegruppen. Det er en konstant opplevelse av urettferdig behandling, ydmykelser og mangel på bevegelsesfrihet.

Misjonærene visste at de måtte ta vanskelige valg for familien. Ofte var det konsekvensene for barna som satte misjonærkallet på de tyngste prøvene.

Jeg vokste opp med parolen om at vi måtte spare misjonen for unødvendige utgifter.

Mor satt i en nemnd i Misjonsselskapet etter at hun var kommet tilbake fra Japan for godt. Den hadde til oppgave å godkjenne misjonsstudentenes valg av den de ønsket å gifte seg med.

Misjonærene måtte bruke mange krefter på å overbevise ledelsen og misjonsvennene hjemme om at det trengtes mer ressurser. Av og til gjorde misjonærene vedtak de ikke hadde dekning for i budsjettet. Det kalte de troshandlinger.

Selv i et velfungerende samfunn som Japan, finnes det mennesker som faller utenfor når de mister eller kommer på kant med familie og arbeidsplass. Da blir de ofte overlatt til seg selv. Misjonærene fikk en del av disse menneskene på døra.

Misjonærene kunne være svært forskjellige. Men i et fremmed samfunn var de fullstendig avhengige av hverandre.

Misjonærer skulle i prinsippet behandle lokale medarbeidere og samarbeidspartnere som jevnbyrdige. Det var ikke alltid det ble gjort.

Svært mange japanere har tilknytning både til shintoismen og buddhismen. Ikke få har også kontakt med et spekter av nyreligiøse retninger. Hvordan opplevde misjonærene å f­orkynne et budskap om at det bare finnes én vei til frelse i en slik kultur? Ville de kunne nå fram med det?

Overgangen fra Kina til Japan ble krevende. Kina-misjonærene hadde bitre erfaringer med å oppleve konsekvensene av japanernes krigføring. Nå skulle de forkynne evangeliet i dette landet. Ville de klare det?

Misjonærene i den kinesiske havnebyen Canton drøftet kontinuerlig hva de burde gjøre når det så ut til at Kina ble lukket for misjonsarbeid, kanskje for lang tid framover. Noen av misjonærene ønsket å reise tilbake til hjem­landene sine. Andre, blant dem far, syntes de hadde vært for kort tid i Kina til å returnere for godt, og var åpen for andre mulig-heter i Østen.

Hvordan gikk det med menigheten i Tungping etter at Mao overtok makten og misjonærene ble evakuert? Tre av oss som dro den gang fikk komme tilbake 44 år senere. Det ble et spent, men også et rørende møte med de kristne og med myndighetene i byen.

Noen håpet på at Mao skulle bringe med seg en moderat kinesisk versjon av kommunismen, men dette håpet ble knust ganske fort.

Går det an å fortsette misjonsarbeid når ­kommunikasjonen til misjonsledelsen i Norge og ­finansieringen av virksomheten blir blokkert på grunn av krig? Historien om hvordan misjonærene og deres kinesiske medarbeidere klarte seg under nesten umulige forhold er sterk.