Helge Kjøllesdal

Å bli arrestert var rutine for de aktive i Hedningsamfunnet. I dag er de ikke særlig kontroversielle, mener sosiologiprofessor.

Kristne palestinerne lider under den samme konflikten med den israelske staten som resten av folkegruppen. Det er en konstant opplevelse av urettferdig behandling, ydmykelser og mangel på bevegelsesfrihet.

Misjonærene visste at de måtte ta vanskelige valg for familien. Ofte var det konsekvensene for barna som satte misjonærkallet på de tyngste prøvene.

Jeg vokste opp med parolen om at vi måtte spare misjonen for unødvendige utgifter.

Mor satt i en nemnd i Misjonsselskapet etter at hun var kommet tilbake fra Japan for godt. Den hadde til oppgave å godkjenne misjonsstudentenes valg av den de ønsket å gifte seg med.

Misjonærene måtte bruke mange krefter på å overbevise ledelsen og misjonsvennene hjemme om at det trengtes mer ressurser. Av og til gjorde misjonærene vedtak de ikke hadde dekning for i budsjettet. Det kalte de troshandlinger.

Selv i et velfungerende samfunn som Japan, finnes det mennesker som faller utenfor når de mister eller kommer på kant med familie og arbeidsplass. Da blir de ofte overlatt til seg selv. Misjonærene fikk en del av disse menneskene på døra.

Misjonærene kunne være svært forskjellige. Men i et fremmed samfunn var de fullstendig avhengige av hverandre.

Misjonærer skulle i prinsippet behandle lokale medarbeidere og samarbeidspartnere som jevnbyrdige. Det var ikke alltid det ble gjort.

Svært mange japanere har tilknytning både til shintoismen og buddhismen. Ikke få har også kontakt med et spekter av nyreligiøse retninger. Hvordan opplevde misjonærene å f­orkynne et budskap om at det bare finnes én vei til frelse i en slik kultur? Ville de kunne nå fram med det?

Overgangen fra Kina til Japan ble krevende. Kina-misjonærene hadde bitre erfaringer med å oppleve konsekvensene av japanernes krigføring. Nå skulle de forkynne evangeliet i dette landet. Ville de klare det?

Misjonærene i den kinesiske havnebyen Canton drøftet kontinuerlig hva de burde gjøre når det så ut til at Kina ble lukket for misjonsarbeid, kanskje for lang tid framover. Noen av misjonærene ønsket å reise tilbake til hjem­landene sine. Andre, blant dem far, syntes de hadde vært for kort tid i Kina til å returnere for godt, og var åpen for andre mulig-heter i Østen.

Hvordan gikk det med menigheten i Tungping etter at Mao overtok makten og misjonærene ble evakuert? Tre av oss som dro den gang fikk komme tilbake 44 år senere. Det ble et spent, men også et rørende møte med de kristne og med myndighetene i byen.

Noen håpet på at Mao skulle bringe med seg en moderat kinesisk versjon av kommunismen, men dette håpet ble knust ganske fort.

Går det an å fortsette misjonsarbeid når ­kommunikasjonen til misjonsledelsen i Norge og ­finansieringen av virksomheten blir blokkert på grunn av krig? Historien om hvordan misjonærene og deres kinesiske medarbeidere klarte seg under nesten umulige forhold er sterk.

Krig og uro i Kina gjorde at misjonærene stadig måtte flykte fra stridende parter. Likevel kjempet de for å holde arbeidet i gang etter beste evne, fordi det berørte mange lokalsamfunn dersom virksomheten stanset.

Misjonærkallet kan ikke arves, hadde far sagt. Det må stadfestes individuelt. Likevel er det ­ingen tvil om at det finnes slekter som har ­fostret langt flere misjonærer enn det som er vanlig. Slik var det i min slekt.

I enkelte strøk på Vestlandet kunne folk på femti- og sekstitallet navnet på flere byer på Madagaskar enn de kjente til stedsnavn på Østlandet, ble det sagt.

Det begynte med to pappesker fulle av gamle brev. I dag står den første artikkelen i en serie om norsk misjonshistorie og om Helge Kjøllesdals misjonærfamilie på trykk i Vårt Land.

De følte seg som fremmede. De ble ofte slitne av alt det nye. Og likevel ble de ­værende der, år etter år.

Et mord i Oslo hevnes i Jerusalem. Vårt Lands tidligere sjefredaktør Helge Kjøllesdals opplevelser i Israel og Palestina endte opp i en spenningsroman.

Vårt Land ble grunnlagt på en uenighet om hvordan gjær forholder seg til deig.

Helge Kjøllesdal var profilert sjefredaktør i Vårt Land og mange oppfattet ham som selve Meningsmennesket i Kirke-Norge. Lørdag rundet han 70 år – på reise i Sør-Amerika.

– Vi merker det på det uforsonlige språket de yngre palestinerne fører, skriver Helge Kjøllesdal.

Den lutherske palestinske biskopen i Jerusalem er fortvilt over tausheten og mangelen på støtte.