Hedningsamfunnet 50 år: – De har spilt en sentral rolle i å gjøre kristne mer tolerante for kritikk

– Det begynte som opprørsbevegelse blant unge mennesker som var lei et kristent hegemoni, forteller Even Gran.

Han er seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund og har nylig ført Hedningsamfunnets historie i pennen. Den religionskritiske organisasjonen Hedningsamfunnet – som i dag heter Ateistene – ble startet i 1974, og har hisset på seg mange gjennom sine femti leveår, der særlig de første var turbulente.

– De ville gi makta et spark bak, og religion var en stor del av det, sier Gran.

Onde krefter

Ordskiftet var nokså krast da den ungdommelige opprørsbevegelsen spredte sine vinger. På lederplass i Vårt Land ble Hedningsamfunnet stemplet som en del av «ondskapens åndehær», mens kristne ble omtalt som «fienden» i organisasjonens eget medlemsblad.

På et landsmøte i 1976 ble det fremmet forslag om å stille den kristne kirke for en internasjonal domstol for å «stå til rette for sine forbrytelser mot menneskeheten».

– Mange snakket om himmel og helvete og Gud og Satan på den tiden. Det var liksom gode og onde krefter som stod mot hverandre. Hedningsamfunnet ble tolket inn i dette bildet som en ond kraft, forteller forfatter Even Gran.

Han kaller det ikke «et halvt århundre med rabalder» uten grunn.

Ukentlige arrestasjoner

Å provosere ble noe av et modus operandi. De aktive i Hedningsamfunnet – hedningene – hadde en del oppsiktsvekkende aksjonsformer, forteller Gran. De ville simpelthen provosere, og stod gjerne på stand på Egertorget i Oslo med Bibelen i hånda.

– De ville gjøre folk oppmerksomme på en del av det som stod i Bibelen, så de leste høyt. «Hvorfor er det så mye krig hvis Gud er god?», oppsummerte de typisk. Det var ofte noen forbipasserende som reagerte med sinne, og det oppstod mange hete gatedebatter. Poenget deres var å sette fast kristne i logiske selvmotsigelser, og de brukte tabuord og utskjelling som gjorde at tilskuere ofte ringte politiet, sier Gran.

– Å bli arrestert ble fast rutine hver lørdag, legger han til.

Helge Kjøllesdal, tidligere redaktør i både Vårt Land og ukeavisen Vår kirke, minnes en «forholdsvis aggressiv gruppering» som brukte Bibelen på utspekulert vis.

– Dette var noe annet enn Human-Etisk Forbud, som ønsket et livssyn som var grunnleggende ateistisk. Hedningsamfunnet opplevdes først og fremst som en antireligiøs – og særlig antikristelig – organisasjon som fant frem noen av de verste stedene i Det gamle testamentet som de lenket sammen og fortalte at var det de kristne trodde på, forteller Kjøllesdal.

Det var ikke bare på gateplan og i avisspaltene at uenighetene utspilte seg. I 1982 ble det satt ned en statlig granskningskommisjon etter at tegneserieheftet deres Jesus Kristus & co. – der blant annet Gud ble tegnet som Donald Duck – hisset på seg mange.

– Inge Lønning ble satt til å lede utredningen. Det var liksom ikke tvil om at dette var i strid med blasfemiparagrafen, ifølge ham, men han skjønte nok at det var det Hedningsamfunnet ønsket. Det å bli tiltalt og dømt etter den paragrafen, var deres store drøm.

Det ble de aldri.

I dag

Mye har skjedd siden 1974. Even Gran mener Hedningsamfunnet har spilt en sentral rolle i å gjøre kristne mer tolerante for kritikk.

– De har bidratt til å immunisere offentligheten mot harselerende latterliggjøring. Kristne i dag er vant til at noen holder på sånn, og mange har nok slått seg til ro med at «dette trenger vi ikke bry oss om, troen står like sterkt uansett», mener han.

Parallelt med at klimaet for kristendomskritikk har forandret seg, er andelen norske kristne – og religiøse totalt sett – minkende.

– Hedningsamfunnet satte det å være ikke-religiøs på agendaen veldig tidlig, og det tenker jeg er deres største betydning, sier Inger Furseth.

Hun er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og påpeker at Hedningsamfunnet var kontroversielle da de dukket opp. Hun mener at til forskjell fra de andre nordiske landene, var kristendommens posisjon i Norge langt mer omdiskutert.

– Norge hadde en mye større konservativ lekmannsbevegelse og den var konservativ i livssynsspørsmål. Det var også store uenigheter blant de kristne. På 1970-tallet kom det en rekke saker der disse skillelinjene gikk: abortsaken, kvinnelige prester, kristendommens rolle i førskole og skole, og syn på samliv før ekteskap, sier sosiologiprofessoren.

I dag, bemerker Furseth, er ikke Hedningsamfunnet særlig kontroversielle. Selv om det i andre land fremdeles er mye debatt om deler av kristendommmen, er det mindre debatt her til lands.

– Andelen i den norske befolkning som ikke tilhører noe trossamfunnet, er økende. I 1988 var det bare 3 prosent av den norske befolkningen som var utenfor ethvert trossamfunn, mens i 2014 hadde andelen økt til 13 prosent. Det er trenden i hele den vestlige verden, i enkelte land er det snakk om en femtedel, forteller Furseth.

LES OGSÅ:

• – Barn har rett til en barndom fri fra religiøs indoktrinering, sier Ateistene-leder Audun Eckhoff

• Hvordan ser en ateist på Jesus?

---

Hedningsamfunnet

• Religionskritisk organisasjon stiftet i 1974.
• Den partipolitisk uavhengige organisasjonen «arbeider for livssynsfrihet, som omfatter religionsfrihet så vel som frihet fra religion».
• Hedningsamfunnet skiftet navn til Ateistene i 2017.
• Hedningsamfunnets historie er utgitt på Humanist forlag.

---