Feirer gudstjeneste på fjellet

I strålende solskinn flagrer det norske flagget mot en knallblå himmel. På andre siden av skiløypa ligger Ble Sportskapell, omgitt av høye furuer og en god mengde snø.

Innenfor dørene til kapellet, som ble innviet av biskop Dagfinn Hauge i 1971, begynner det å nærme seg klart for den årlige gudstjenesten første påskedag.

– Kan du legge én bok på hver stol, spør Christen Christensen datteren Ada Elise på fem.

Christensen er kapellan i Kongsberg og Jondalen menighet, og har flere påsker på rad måttet ta skiene fatt for å holde gudstjeneste i fjellkapellet 700 meter over havet, med utsikt over hvitkledde fjell i det fjerne.

Ada Elise tar flittig bøkene, og plasserer dem akkurat slik hun har fått beskjed om.

– Det er aldri godt å vite hvor mange som kommer, men været tilsier at det kan komme en del, sier Christensen.

Klokker og kokker

Det er ikke bare Christensen og datteren som er på plass for å forberede dagens gudstjeneste.

På kjøkkenet er Tora Rua Dokken i full sving, med god hjelp fra sønnen Torbjørn. Begge to er medlem av Jondalen kirkekomité, én av flere frivillige komiteer som er med å drifte sportskapellet.

– Det er så koselig å få være her oppe og hjelpe til, sier Tora, mens hun legger to nystekte vaffelplater på rista ved siden av vaffeljernet.

Det er ikke bare vaffelsteking som står på agendaen for mor og sønn. Heise flagget, koke kaffe og tevann, og ikke minst – ringe med klokkene.

Opp en smal trapp til andre etasje henger det et tau fra taket. På med hørselsvernet, tar Torbjørn fatt på klokkerjobben.

– Jeg har aldri gjort det før, men jeg har fått beskjed om at det skal ringes i fem minutter, så da har jeg satt på nedtelling på telefonen, sier han.

[ Første påskedag forklares av tre teologer  ]

Nytt elpiano

Fra kirkerommet låter bruddstykker fra noen av de mest kjente påskesalmene. Kantor Kristin Flatland Solbu er på plass, og for første gang skal det spilles på det nye elpianoet, som skal ha blitt slept opp til kapellet på pulk.

– Det gamle var vanskelig å stemme på grunn av temperatursvingningene, så det var ganske ofte surt. Det er luksus å få spille på nytt elpiano, sier Solbu.

Kantoren liker spesielt godt å spille på gudstjeneste på fjellet, fordi stemningen er litt mer nedpå.

– I tillegg får jeg en ekstra skitur på kjøpet, legger hun til.

Det er fint å få lov til å høre Guds budskap her, og så komme ut igjen til dette nydelige skaperverket

—  Torbjørn Enoksen

Iført skibukse med bukseseler øver også ektemannen Kasper, fordi han skal akkompagnere kona med sitt instrument – horn.

---

Ble Sportskapell

• Initiativet til reising av kapellet på «Kongsbergfjellet» ble tatt i 1943 av Kongsberg Kristelige Ungdomsforening.
• Innviet av biskop Dagfinn Hauge i 1971.
• Drevet av en forening som ledes av et kapellråd med medlemmer fra KFUK/KFUM, Kongsberg og Jondalen sokn og Norkirken i Kongsberg.
• Kapellet leies ut til weekendsamlinger og lignende ellers i året.

Kilde: Kirken.no

---

[ Lesernes påskebilder 2023 ]

– Viktig at kirka er der folk er

Utenfor, i den skinnende sola, begynner det å fylle seg opp med ski i alle størrelser.

Marita Larsen og Torbjørn Enoksen er to av dem som har tatt skia fatt for å få med seg gudstjenesten første påskedag.

– Det er fint å være på ski, nyte appelsin og sjokolade, men også å få med seg gudstjeneste og minnes det som vi feirer påske for, sier Larsen.

Hun har selv vært på gudstjeneste i sportskapellet mange ganger før, men for Enoksen er det første gang.

– Det er fint å få lov til å høre Guds budskap her, og så komme ut igjen til dette nydelige skaperverket, sier Enoksen, og legger til;

– Det er viktig at kirka er der folk er.

Og etter gudstjeneste blir det skitur i påskesola.

– Vært her siden gymnaset

Det er heller ikke første gangen Hans og Liv Engebretsen er på gudstjeneste her på fjellet.

– Jeg er fra Kongsberg, og har gått på gudstjeneste her siden jeg gikk på gymnaset på 70-tallet, sier Hans Engebretsen.

Begge to synes at kapellet ligger flott til, og at det er fint å kombinere gudstjeneste med skigåing.

Det blir en litt annen type gudstjeneste her, vi gjør jo de samme tingene, men det er en annen stemning

—  Kapellan Christen Christensen

Hele veien fra Kristiansand har Jenny på fem år og familien kommet for å feire påske sammen med besteforeldrene. Og også Jenny har vært på gudstjeneste på Ble før.

– Det er kjempegøy og de har gode vafler, sier hun.

[ Lagde påskepreken med kunstig intelligens ]

– Det hellige i det alminnelige

– Det er påske. I dag feirer vi livets seier over døden, begynner kapellan Christensen da klokka har slått tolv.

Gudstjenesten første påskedag er én av tre gudstjenester som avholdes av Kongsberg og Jondalen menighet i løpet av året.

– Ellers er det andakter arrangert av frivillige stort sett hver søndag i vinterhalvåret, forklarer Christensen.

Det varierer hvor mange som kommer på gudstjeneste i sportskapellet, ofte avhenger det av vær og vind. Men i dag er det fullsatt kirke, med over 100 kirkegjengere.

– Hva synes du om det å ha gudstjeneste her?

– Det blir en litt annen type gudstjeneste her, vi gjør jo de samme tingene, men det er en annen stemning. Man er sammen på en litt annen måte, det blir mer det hellige i det alminnelige. Den type gudstjeneste liker jeg veldig godt, at man får kontakt på en uformell måte, sier kapellan Christensen.

Han har troa på fjellgudstjeneste-tilbudet.

– Det er tusenvis av hytter her, og når folk drar på fjellet, så er dette det kirketilbudet de har. Jeg tror det er viktig å være der folk er.

Vaffelsalget går unna

Med skisko på beina og roser i kinna hører menigheten Christensen fortelle om oppstandelsen, som han kaller et mysterium. På utsiden titter flere nysgjerrige skigåere inn for å få med seg hva som skjer.

Da gudstjenesten er over, åpner Tora opp kafeen for at de fremmøtte skal få kjøpe seg en vaffel og en brus før de spenner på seg skia igjen.

Christensen oppfordrer kirkegjengerne til å handle, for pengene de legger igjen, er det som drifter fjellkapellet.

– Det flyter ikke av penger i systemet, så vi er avhengig av at folk er med og støtter for å holde driften i gang, sier Christensen.

– I dag er det kjøpepress, spøker Tora Rua Dokken, som har stekt godt over seksti vafler den siste timen.

Vaflene selges ut, og kapellvaktene er godt fornøyde med dagens oppmøte.

[ På Finnøy står en hule i fjellet tom ]