Påskemorgen: – Et annet og større håp

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Påskedag, første påskedag eller påskemorgen – kjært barn har mange navn. Denne søndagen er den viktigste dagen i kristendommen, for det er denne dagen Bibelen sier at Jesus sto opp fra de døde.

For 2000 år siden var det imidlertid en sorgens dag for disiplene. Mannen de hadde forlatt hjemmene sine for å følge, han som de trodde var Messias, var blitt drept av romerne.

Nå var de redde, nedslåtte og rådville. Da Jesus ble arrestert hadde de flyktet fra stedet og gått i dekning.

Men Jesus hadde også mange kvinnelige følgere. Det var de som hadde vært til stede da Jesus døde på korset, og de som så hvor han ble begravd.

Tidlig søndag morgen, etter at sabbaten var over, dro de til graven for å stelle liket. Der oppdaga de at graven var tom.

påskemorgen

Et sjokk

Vårt Land har bedt teologene Anne Katrine de Hemmer Gudme, Karl Olav Sandnes og Notto R. Thelle om å dele sine perspektiver på påskedagsfortellinga.

– Alle evangeliene er enige om at kvinnene var de første til graven, sier Thelle.

Kvinners vitnesbyrd ble på den tida ikke regna for å være like gyldige som menns. Når evangelistene lar det stå, og ikke lager en ny historie med menn i hovedrolla, blir historien ifølge Thelle mer troverdig.

– Oppstandelsen var et sjokk, ingen venta den. Hadde de ikke opplevd møtet med den oppstandne, hadde det ikke blitt noen kristendom, sier Thelle.

TEOLOGER: Vårt Land har bedt teologene Karl Olav Sandnes, Notto R. Thelle og Anne Katrine de Hemmer Gudme om å oppfriske religionsundervisninga og dra oss gjennom påskefortellinga.

Alle teologene er enige om at det virker som om disiplene har hatt et stort forklaringsproblem.

Tanken om oppstandelse eller evig liv synes ikke å være en utbredt forestilling i tidlig jødedom, og påskedagsfortellinga er helt blotta for gammeltestamentlige analogier, forteller Gudme.

– Når man leser evangeliene ser man jo også at de ikke har noen ferdigsydd oppstandelsestro. Det er noe som kommer seinere, i takt med at kirka får en stadig mer utbrodert teologi, sier hun.

Ei hjelpesløs avslutning

Dette sjokket kommer tydelig til uttrykk i evangeliene, sier Sandnes. De har rett og slett ikke noen god måte og forklare det på. Hvor mye de prøver å forklare det varierer imidlertid fra evangelium til evangelium.

Påsken fortalt med flanellograf.

Markusevangeliet er det eldste evangeliet. Det opprinnelige evangeliet slutter med at kvinnene løper redde vekk fra graven – uten at de møter Jesus eller får noen forklaring på det som har skjedd.

– Det er ganske oppsiktsvekkende ikke sant?

Avslutninga av Markusevangeliet er ifølge Sandnes så merkelig at noen i ettertid har følt at de har måttet skrive en mer forklarende avslutting, hvor man har henta stoff fra de øvrige evangeliene.

– Det er noe litt hjelpeløst over den avslutninga. Men det er også vakkert. For det sier noe veldig viktig om oppstandelsen. Dette er ikke folk som trodde på hva som helst. Dette var de ikke forberedt på.

Påsken fortalt med flanellograf.

I Matteusevangeliet er det derimot mer forklaring, som igjen blir enda tydeligere i Lukas og Johannes. Men alle evangeliene beholder likevel et viktig poeng mener Sandnes:

De ser aldri Jesus komme ut av graven. Oppstandelsen forblir et mysterium, en historisk hendelse som likevel ikke kan forklares historisk – men som peker ut over tida.

Paulus sier at det som skiller kristne fra andre, er at vi har et annet og større håp. At det å tro på Kristus, det er å ha håp.

—  Karl Olav Sandnes
påskemorgen, jesus

«Skapningens åttende dag»

Både Thelle og Sandnes avslutter med å ta opp hvordan påska har blitt formidla i norsk, luthersk tradisjon, og beskriver den som ei «langfredagskirke». De skulle gjerne sett at påskedagen og oppstandelsen fikk ei større rolle i forkynnelsen.

– Jeg pleier å si at fortellinga om Jesus ikke begynner i Betlehem, den begynner med oppstandelsen. For ingen hadde hørt om Betlehem hvis ikke det var for troa på at han hadde stått opp fra de døde. Alt springer ut fra det, sier Sandnes.

Påsken fortalt med flanellograf.

Thelle holder fast ved at Jesu lidelse og død er et avgjørende sentrum i troa. Hans død viser ifølge Thelle at Gud kjenner vår smerte, frykt og gjør seg til ett med med de undertrykte.

Men et ensidig fokus på langfredag kan bidra til å skape et bilde av påska som noe traurig og trist, og ikke ei feiring av livet og kjærligheten som seirer.

– Påskedagen er «skapningens åttende dag», som salmedikteren Svein Ellingsen kaller det. Det er en ny begynnelse.

Sandnes forteller at den aller tidligste kristne identitetsmarkøren finnes i Paulus’ første brev til Tessalonikerne – som også regnes som den yngste skriften i Det nye testamentet.

– Der sier han at det som skiller kristne fra andre, er at vi har et annet og større håp. At det å tro på Kristus, det er å ha håp.


---

Teologer om påskeuka

Anne Katrine de Hemmer Gudme er professor på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på gammeltestamentlig religion i dens kulturelle og historiske kontekst.

Karl Olav Sandnes er professor i teologi på MF vitenskapelige høyskole, hvor han leder seksjon for studier av Det nye testamentet.

Notto R. Thelle er professor emeritus ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har også gitt ut flere bøker.

---

Bildene i denne saken er illustrert med flanellograf – en filttavle som man kan feste figurer og iscenesette historier på. Flanellografene er særlig forbundet med tradisjonell søndagsskoleundervisning. Denne utgaven ble først gitt ut av Betty Lukes i 1966.

Takk til Søndagsskolen Norge og Ljan kirkes barnehage for utlån.