Lagde påskepreken med kunstig intelligens

Hvordan går det hvis man overlater påskeprekenen til chat-roboten ChatGPT?

Det ville kirkeverge i Sør-Innherad, Børge Lund, få svaret på.

Siden ChatGPT ble lansert i fjor høst har både lekfolk og eksperter latt seg overraske, begeistre og skremme av programvarens evne til å generere detaljerte og velformulerte tekster om nær sagt hvilket som helst emne.

Lund forteller at han og en kollega har fulgt utviklinga av kunstig intelligens over tid, og at de har latt seg fascinere av egenskapene til ChatGPT.

– Den har jo vist seg å levere overraskende gode tekster. Så vi har lekt oss litt med det, og så fikk vi en idé: Hva med en andakt?

Resultatene er ifølge Lund «ganske brukbare».

Kan kontekstualisere

Blant annet ba han programvaren lage en preken basert på Markusevangeliet 16, 1–8, som handler om kvinnene som oppdaga at Jesu grav var tom. På mindre enn et minutt genererer ChatGPT syv avsnitt om hvordan versene kan forstås – som om den skulle vært holdt som andakt.

Her er for eksempel ett utdrag:

Programvaren åpner også for at man kan stille oppfølgingsspørsmål, eller komme med innspill underveis.

Lunde spurte derfor om han ikke kunne «ta med litt fra romerne 6, 3-11».

«Absolutt, la oss ta med noen ord fra Romerne 6, 3–11 som gir en dypere forståelse av betydningen av Jesu oppstandelse og hva det betyr for oss som kristne», svarer roboten, før den fortsetter:

Lund kaller utviklinga både spennende og skremmende, og mener det er viktig å ha et bevisst og kritisk forhold til hvordan chat-roboten brukes.

– Men jeg er opptatt av å ikke bare ha en negativ vinkling på saken. ChatGPT kan aldri erstatte et menneske, men det kan også brukes som konstruktivt verktøy.

Som eksempel nevner han startfasen av en tekst, hvor programvaren kan hjelpe til med disposisjon eller gi inspirasjon til poenger.

Får godkjentstempel

Lund lagt ut en preken på Facebook, hvor ChatGPT preker over Johannesevangeliets 3,16, og blir bedt om å sette verset inn i en påskekontekst.

I kommentarfeltet under innlegget har Idar Kjølsvig, som er professor i teologi ved Nord universitet, blitt spurt om å sette karakter på prekenen.

Kjølsvig er nemlig Lunds søskenbarn, og han feller følgende dom:

– Dette er en velskrevet andakt som ville fått en C. For å komme høyere opp måttet den vise at den kan mer enn én forsoningsteori. I tillegg burde den tatt i bruk menneskers følelsesliv for å få aller beste karakter.

I karakterveiledninga for høyere utdanningsinstitusjoner beskrives karakteren C slik:

«Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene».

---

ChatGPT

• Står for Chat Generative Pre-trained Transformer og ble lansert i november 2022
• Er en såkalt «chatbot», altså et dataprogram du kan chatte med.
• Er trent opp til å forstå og generere tekster og informasjon på bakgrunn av enorme mengder tekstmateriale.
• Den vil derfor ofte kunne reprodusere stereotyper, fordommer eller feilinformasjon.

---

Amerikansk i stilen

Til Vårt Land utdyper Kjølsvig karakteren. Han forteller at han har vurdert og bedømt teologitekster i hele sitt voksne liv, og at tekstene absolutt har mange kvaliteter. Likevel er det noe som skurrer:

– Det er ikke så lett å sette fingeren på, men det er et eller annet som kjennes feil hele veien, sier han.

Kjølsvig har prøvd å finne ut hva dette «noe» er, og kommet fram til at den forkynner på en veldig amerikansk måte. Han har selv arbeidet på Pinceton i New Jersey, og kjenner igjen måten å tale på.

– Det er veldig vakkert språk og pene ord – men vi ordlegger oss ikke sånn på norsk, sier han.

I tillegg får altså roboten trekk for å kun benytte seg av én forsoningsteori, altså teorier om hvordan det ødelagte forholdet mellom Gud og menneske kan gjenopprettes.

Jeg tror sannsynligheten for at noen blir frelst er større med en norsk og menneskelig preken, enn hva den vil være med en amerikansk og maskinell en

—  Idar Kjølsvik

Rasende utvikling

Men så er spørsmålet, ifølge Kjølsvig: Hvor lang tid tar det før den har lært seg den norske måten å preke på?

– Det kan godt hende at jeg lar meg lure til neste påske. Utviklinga går veldig raskt og den kommer ikke til å stoppe, sier Kjølsvig.

Ifølge ham er det tydelig at alle som jobber innenfor skole og akademia har fått seg en stor utfordring, men han er veldig tydelig på at verden ikke kommer til å «gå under» på grunn av dette.

Ingen supermisjonær

– Er det noe teologisk problematisk ved å bruke en robot til å gjøre praktisk-teologiske oppgaver, som for eksempel å skrive en preken?

– Nei, man kan ikke felle noen moralsk dom over maskiner. De er ikke umoralske, de er amoralske.

Det ligger derfor ingen utfordring i å be en maskin skrive en andakt. Hvordan den presenteres er imidlertid en annen sak:

– Det er fortsatt umoralsk å lyve. Hvis man gir inntrykk av at det er noe man har skrevet selv så bryter man jo det sjuende budet.

Kjølsvig har imidlertid ingen tro på at norske prester skal bli frista til å utflagge prekenskrivingen med det første. Som oppslagsverk og inspirasjonskilde har den sin funksjon, sier han, på samme måte som oppslagsverk og prekenhjelper har hatt uminnelige tider.

– Jeg tror ikke disse prekenene ville fungert så godt. For å si det sånn: Jeg tror sannsynligheten for at noen blir frelst er større med en norsk og menneskelig preken, enn hva den vil være med en amerikansk og maskinell en.