Influenser ut mot drikkepress: – Det holder ikke å si «nei takk»

Årets julebordsesong står på trappene, og mye tyder på at nordmenn lengter etter å ta seg en skikkelig jobbfest. Det renner inn med julebordbestillinger over hele landet, og flere restauranter melder at de enten er eller nærmer seg fullbooket. Blant dem som avstår fra alkohol, er det nok flere som ikke tenker på julebordet med stor entusiasme.

– Jeg skjønner veldig godt dem som holder seg unna, særlig på grunn av drikkepresset. Du skal være ganske sosialt smart for å takle det, sier professor Runar Døving ved Høyskolen Kristiania til Dagsavisen.

Alkohol og ekskludering

Mer enn én av ti norske arbeidstakere opplever drikkepress i jobbsammenheng. Like stor andel oppgir at de uteblir fra sosiale arrangementer på grunn av alkoholbruk eller føler seg ekskludert på grunn av alkoholbruk i forbindelse med jobben. Dette kommer fram i Folkehelseinstituttets rapport Alkohol og arbeidsliv fra 2019.

En som har kjent – og jevnlig kjenner – på drikkepress med påfølgende ekskludering, er forfatter og influenser Martine Halvorsen (23). Allerede på ungdomsskolen fikk hun merke hvor sentral alkoholen er når man skal samles og dyrke fellesskapet.

– Det var første gang jeg kan huske at jeg ikke følte meg inkludert. Jeg ble droppet fra sosiale sammenkomster fordi jeg ikke drakk, sier Halvorsen til Dagsavisen.

Men etter hvert begynte også hun å prøve alkohol.

– De første gangene drakk jeg for å drikke meg full, som alle andre, men jeg skjønte tidlig at «dette trives jeg ikke med», det å miste kontrollen.

– Likte ikke den versjonen av meg selv

På en fest i første klasse på videregående drakk hun så mye at hennes daværende kjæreste reagerte på atferden hennes.

– Jeg husker det SÅ godt. Han så på meg, og sa: «Hva er det som skjer med deg? Jeg kjenner deg ikke igjen» og «Jeg liker deg ikke sånn som du er nå». Der og da reagerte jeg bare med å bli sint, men i edru tilstand var jeg jo helt enig. Heller ikke jeg likte den versjonen av meg selv, sier Halvorsen.

– Og det skremte meg ekstremt. Ikke bare hvordan jeg ble da jeg drakk, men også det suget jeg fikk etter mer når jeg først begynte å drikke. Det var ingen bunn i meg.

Hun vinket ikke helt farvel til alkoholen etter denne kvelden, men forteller at hun i årene etterpå kun drakk i settinger der hun følte seg trygg. Så, etter en kveld høsten 2018, tok hun et livsendrende valg.

– Jeg var helt knust fordi jeg nettopp hadde mistet et familiemedlem som sto meg veldig nær, en som også hadde slitt med alkohol. Jeg hadde ikke drukket på veldig lenge, men da tenkte jeg at alkohol var medisin for hjertesorgen som jeg følte så sterkt på. Og den kvelden drakk jeg med begge henda for å si det mildt.

– Kvelden var for så vidt fin, men etterpå var jeg syk i dagevis. Og jeg tenkte: «Dette vil jeg ikke mer», «Jeg vil ikke miste meg selv eller andre», og siden den gangen har jeg ikke drukket alkohol. Det vil si; på julaften i fjor tenkte jeg å slå på stortromma, ta et glass til middagen. Jeg tok vel én slurk, så ville jeg ikke ha mer. Jeg trives så innmari mye bedre uten, og savner det aldri, sier Halvorsen.

[ Kommentar: Alkohol bli også hverdagsliggjort i kirken ]

Holder ikke å si «nei takk»

Det samme drikkepresset Halvorsen ble utsatt for i ungdomstida, møter henne også i voksenlivet.

– Vi har jo en forventning i samfunnet vårt om at alkohol hører med når man skal kose seg og ha det gøy. Jeg opplever fortsatt å måtte forklare hvorfor jeg ikke drikker, sier Halvorsen.

Hun forteller at personer som ikke respekterer hennes valg, gjerne strekker seg langt i å forsøkene på å overtale henne.

– Det holder ikke at jeg sier «nei takk». Neida, da får jeg ofte høre «Du er jo så ung, du tåler dette», «Kjører du? Det går bra, jeg spanderer taxi», «Går du på antibiotika? Jeg har drukket mange ganger mens jeg har gått på antibiotika, null stress!».

Hun har inntrykk av at enkelte føler seg truet av at hun ikke drikker, at hun dømmer dem, husker alt fra festen – noe som kan brukes mot dem senere.

– Det blir ofte brukt som et argument! Men jeg tenker ikke på det, jeg vil jo bare være med og ha det sosialt og kult jeg også, selv om jeg ikke drikker.

[ Kritisk til norsk, alkoholpreget kosekultur ]

Blir ikke invitert

Halvorsen er også vant til å ikke bli invitert i det hele tatt.

– Det har faktisk skjedd ganske ofte. For eksempel når kolleger har gått ut for å ta en lønningspils, så har de droppa å spørre meg. De har konkludert, på vegne av meg, at jeg ikke kommer til å få det noe gøy uansett fordi jeg ikke drikker alkohol.

– Men jeg prater like høyt om jeg har drukket eller ikke, jeg danser like mye og har det fint. Og alle andre har det hyggeligere når jeg ikke drikker, de veit det bare ikke sjæl.

– Hvordan oppleves det å bli utestengt på denne måten?

– Jeg finner meg på en måte i det, men det føles også fryktelig kjipt og urettferdig. Jeg har grått mine bitre tårer fordi jeg ikke har fått være med på ting.

Jeg har grått mine bitre tårer fordi jeg ikke har fått være med på ting

—  Martine Halvorsen

Julebordet

23-åringen skulle ønske julebord var bedre tilrettelagt for folk som ikke drikker. Hun tror mange som drar på årets julebord egentlig ikke ønsker å drikke, men ender opp med å gjøre det likevel fordi det forventes av dem.

– Hvis man har fullgode alkoholfrie tilbud, ikke bare brus og vann, så behøver det ikke å bli en så stor greie av at man ikke drikker. Samtidig signaliserer man at «hei, vi har faktisk tenkt på alle».

Halvorsen kommer med en innstendig oppfordring til juleborddeltakerne om ikke å spørre og grave når arbeidskollegaen takker nei til et glass vin. At de bør være bevisste på at den som blir spurt, kan oppleve det som ubehagelig, invaderende og lite inkluderende.

[ Sokneprest: Nei, kjære prestekollegaer, det er ikke nødvendig å bli full ]

Runar Døving: – Helt klassisk

Professor Runar Døving har i en årrekke forsket på nordmenns forbruksvaner, herunder også nordmenns alkoholmønstre. Han mener Halvorsens erfaringer er nokså representative.

– Helt klassisk, av typen «kom igjen, ta’rei en øl, a!». I disse situasjonene må de som ikke drikker stå til ansvar for valget de har tatt. Det er helt absurd – latterlig! Man presser da ikke folk til å snorte kokain, men det å presse folk til å innta alkohol – som er et farlig rusmiddel – er helt på samme nivå, sier Døving.

– Det er selvsagt positive sider ved alkohol, det er sosialt, man knytter relasjoner. Men det alkoholliberale flertallet er veldig arrogant og lite tolerant overfor folk som velger annerledes, fortsetter han.

En av grunnene til at dette presset oppstår, skyldes at enkelte av dem som drikker opplever det som truende at andre ikke gjør det, mener Døving.

– Man tenker gjerne at «nå skal vi bli drita, og flytte noen grenser». Og den som ikke er med på det, kan derfor bli sett på som en slags «sosial spion». Når man ikke drikker, og særlig hvis man har hatt problemer med alkohol, vil dette presset oppleves ganske ubehagelig, sier Døving.

Når man ikke drikker, og særlig hvis man har hatt problemer med alkohol, vil dette presset oppleves ganske ubehagelig

—  Professor Runar Døving

Den norske festkulturen

Han viser til at alkohol er sterkt rotfestet i den norske festkulturen, også i jobbsammenheng. For eksempel at «fredagspils» er et etablert uttrykk, men ikke «fredagscola».

– Mange bedrifter er bevisste på alkoholproblematikk, og begrenser den frie adgangen til baren. Så vil du ha andre der det er mer «business as usual», at man går på fylla. Og der synes jeg synd på dem som ikke drikker. Man får bare si at man har bakvakt, at man kjører, helle Munkholm i glasset – komme med en unnskyldning slik at man slipper alt maset om at man er en festbrems.

– Men det er den som arrangerer festen som skal sørge for at det ikke forekommer drikkepress, det bør være et absolutt krav – i hvert fall til arbeidsgivere. De bør ikke oppmuntre til en risikosport som alkohol tross alt er, legger han til.

[ Katolsk prest: – Alkoholen kan hjelpe sjelesorgen ]

Retningslinjer på arbeidsplassen

Snakk om det på arbeidsplassen! Det er det klare rådet fra Camilla Lynne Bakkeng, fagleder i Akan – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. Bare én av tre arbeidstakere kjenner til retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng, viser FHI-rapporten fra 2019, et funn som stemmer godt overens med Bakkengs erfaringer med norske bedrifter.

– Vi er ekstremt dårlige til å snakke om hva vi forventer av jobbfesten og julebordet, og hvor grensene går for hva som er greit og ikke greit. Hver og en burde reflektere over sin eget alkoholbruk – hvordan det å drikke med begge henda, bli utagerende og miste hemninger kan påvirke arbeidsmiljøet, sier Bakkeng til Dagsavisen.

– Men vår erfaring er at det er få som tør å sette ord på det. Man er redd for å bli oppfattet som moralist, ingen ønsker å være festbrems i Norge, men det er synd at vi ikke i større grad tar disse samtalene. De fleste synes det er gøy å feste med jobben, men så vet vi at det er en del som synes det er noe ordentlig herk på grunn av alkoholbruken.

Bakkeng understreker at arbeidsgiver bør ha noen retningslinjer – og bygge en sunn bedriftskultur.

Hun påpeker at jobbfester er viktig for både arbeidsmiljøet og det sosiale. Og at arbeidsgivere derfor må være bevisste på å inkludere alle, også dem som ikke drikker. Hun mener det er mye å gå på når det gjelder å synliggjøre og tilby gode alkoholfrie alternativer, og viser til at det i løpet av de siste årene har kommet et bredt utvalg av drikkevarer som hever smaksopplevelsen ved middagsbordet. En forbedring her vil bidra til å normalisere, og fjerne stigmaet rundt, det å ikke drikke alkohol på fest, mener hun.

– Flere bedrifter har også gode erfaringer med å stramme inn julebordet. Når man har et opplegg med hvite duker, god mat og god drikke – snarere enn å legge opp til papptallerkener og rølp – da får man et annet nivå på den festen, sier Bakkeng.