Kritisk til norsk, alkoholpreget kosekultur

– Alkohol er et samfunnsproblem, og det er et samfunnsproblem at det er blitt så hverdagsliggjort, sier Øye som er samfunnsviter – og tørrlagt alkoholiker. Nå skal hun delta i en forskergruppe, som vil se på hvordan alkoholkulturen i Norge utfordrer den eldre generasjonen.

I den pene middelklassen blir alkoholavhengighet skjult.

—  Gunn-Helen Øye

«Fordi jeg fortjener det»

Alkoholkonsumet har økt mye blant de eldste aldersgruppene i løpet av de siste par tiårene. Øye, som selv har jobbet med avhengighetssosiologi og kriminologi, men også trendforskning, ser statistikkene i lys av dypere samfunnsendringer.

Grensene for hvor ofte og i hvilke sammenhenger vi drikker, har flyttet seg markant i nyere tid, påpeker Øye, og mener et grunnproblem er en norsk «kosekultur»:

– «Fordi jeg fortjener det» er mantraet mange eldre i dag sier til seg selv. De ønsker å nyte, og det finnes en holdning om at neste generasjon «ikke skal arve annet enn genene». Vi bejubler det å kose seg. Men vi må spørre oss om ikke kosen faktisk også er drepende, sier Øye.

[ – Både for lite struktur og for mye struktur kan ende i kaos, sier Paul Otto Brunstad ]

Drakk som småbarnsmor

Hun er i dag 66 år, men for 32 år siden kuttet hun ut alkohol for godt, etter å ha blitt kjørt til et behandlingssenter av sin daværende samboer. Hun var den gang småbarnsmor og karrierekvinne, og brukte alkohol for å få en pause fra livet.

---

Eldre og alkohol

• Allerede i 2012 slo folkehelseinstituttet alarm om at alkoholforbruket blant eldre hadde økt. De eldre drakk både oftere og mer enn hva de hadde gjort på slutten av 1990-tallet.
• Siden da har den årlige Rusundersøkelsen til SSB bekreftet trenden. I 2020 drakk 41 prosent av mennene og 35 prosent av kvinnene alkohol en gang i uken eller oftere. Dette er høyere enn gjennomsnittet i befolkingen, som var hhv. 37 og 31 prosent.

---

Siden har hun vært aktiv i Anonyme Alkoholikere, og bistått andre som har slitt med samme problem. I dag jobber hun som rådgiver ved Dialog, et samtalesenter som drives av Diakonhjemmet.

Og her møter hun dem som vi ikke tenker på som typiske alkoholikere. Hun møter de som er i samme situasjon som hun selv var i: De har tilsynelatende vellykkede liv, men opplever at de mister stadig mer av kontrollen over eget alkoholforbruk.

– Jeg er bekymret for de «grå» menneskene. Rusmisbrukerne på gata ser vi, men i den pene middelklassen blir alkoholavhengighet skjult.

– Farlig pater-råd

Vårt Land intervjuet i sommer den tidligere katolske presten Haavar Simon Nilsen, som fortalte om at han hadde begynt å gå i AA.

Han fortalte at alkohol hørte naturlig til i mange kirkelige sammenhenger, og mente også flere prester drakk for ofte og for mye. I møte med påstanden, sa imidlertid en annen katolsk prest, Pål Bratbak, at alkohol kunne være nyttig i sjelesorgsammenheng. Dette reagerer Øye på, og viser viser til at mange med avhengighet også er deprimerte, og at depresjon og alkoholisme gjerne er forbundet med en vekselvirkning.

– Det er et farlig råd å bruke alkohol i sjelesorgsammenheng. For kombinasjonen av nedstemthet, sorg og kanskje depresjon, alkohol og den tilhørende vonde angeren, blir fort til en runddans som ingen hittil har lykkes med, sier hun.

[ Den katolske presten fant kjærligheten med Dina ]

– Italienere drikker cola

Blant de eldre aldersgruppene er det særlig kvinner som i dag gjør seg gjeldende på statistikkene. Eldre kvinner har tradisjonelt drukket lite, men her har konsumet økt.

– Kvinner er gode på å bygge nettverk, og dette er en styrke som gjør at kvinner ofte klarer seg bedre gjennom samlivsbrudd og når de blir alene. Men i mange venninnegjenger er vin blitt selvsagt når man møtes over en lunsj, sier Øye, og mener det skal mye til for at noen vil si fra hva de ser at en i gjengen har et alkoholproblem.

– Det sitter langt inne hos mange. For gjør man det, må man også rette blikket mot sitt eget forbruk.

Hun mener vi dessuten formidler mange kulturelle koder gjennom alkoholforbruket: Nordmenn koketterer om Chenin Blanc og Pinot Gris, og kaller sjelden drikkevarene for alkohol.

– Språket dekker til at dette er et rusmiddel. Vi dyrker dessuten en myte om at det er «så kontinentalt» med vin til alle måltider, sier Øye, som selv har bodd i Firenze, og i en tiårsperiode arbeidet med import av italienske møbler.

Hennes erfaring er at italienere like gjerne drikker cola til maten.

[ – Alkohol kan hjelpe sjelesorgen ]

– Symbol på det gode liv

– Rus er en del av virkeligheten for veldig mange, og det står som et symbol på det gode liv og fellesskap. Vi har et ansvar for å kunne møte eldre som har et overforbruk, sier Berge-Andreas Jenvin-Steinsvåg som er samfunnskontakt og kommunikasjonssjef ved Diakomhjemmet Omsorg.

I samarbeid med VID vitenskapelige høgskole og Bærum kommune har Diakonhjemmet nå søkt om midler til et forskningsprosjekt om rus og eldre. Som en aktør som drifter både sykehjem og hjemmetjeneste, har de sett problematikken seile opp de siste årene, forklarer Jenvin-Steinsvåg:

– Det er i dag blitt flere eldre, der også flere bor hjemme, og flere reiser til steder der alkohol er lett tilgjengelig. Og når man går fra en arbeidshverdag til å bli pensjonist med en friere tilværelse der helg og hverdag flyter inn i hverandre, er det lett å øke alkoholforbruket.

[ – Vi bør slutte å bruke begrepet «eldrebølgen» ]

Helsepersonell vet for lite

Han peker på at eldre rent somatisk tåler alkohol dårligere enn andre. De kan få plager når alkohol interagerer med andre medikamenter, eller de skade seg på andre måter når sansene svekkes. Samtidig er behandlingsapparatet dårlig skodd til å møte problematikken.

Forskerne ønsker å se nærmere på hvordan særlig sykehjem og hjemmetjeneste møter problematikken.

– Det er kjempevanskelig å være sykepleier og å skulle ta opp rødvinsbruk. Det er lett å tenke at «de må jo få kose seg». Og mange ser det heller ikke, fordi man tenker for stereotypisk om hvem som er rusmisbruker, sier han.

Når man går fra en arbeidshverdag til å bli pensjonist med en friere tilværelse, er det lett å øke alkoholforbruket

—  Berge-Andreas Jenvin-Steinsvåg, Diakonhjemmet Omsorg

Jenvin-Steinsvåg mener tematikken er for svakt belyst i helseutdanningene. Han etterlyser også et større tilbud til mennesker som ikke har et utviklet avhengighetsproblem. Bare de som går til fastlegen eller NAV, og får en diagnose, kan få innvilget hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Og det vil mange vegre seg for:

– Hvis du er 68 år gammel, og kjenner at du bare er litt for glad i whisky, er det få steder der du kan gå for å få råd og veiledning. Det er et problem at det er et stort stigma knyttet til dette. Men det burde egentlig ikke være vanskeligere å snakke om dette, enn om samlivsproblematikk eller om blodtrykket, sier han.

[ – Å leve med seg selv, er å holde ut med seg selv, sier Erik Varden. ]

Vil snu hyggen

Gunn-Helen Øye, som skal delta i prosjektet, etterlyser samtidig en mentalitetsendring i befolkningen:

– Vi må gjøre noe med vår forståelse av kos. Hvorfor må alkohol være til stede når vi samles for å ha det hyggelig? Hva skjer hvis vi tar det bort? Mange tror at de ikke greier å ha samtaler og hygge seg med andre uten å drikke. Da blir de sjenerte, sier de. Men hvorfor skal det å være sjenert presenteres som et problem? Er det ikke også en stor verdi å kunne være 100 prosent til stede?