Etter et åpenhjertelig og ærlig portrettintervju med ex-pater Haavar Simon Nilsen ventet jeg bare på et motsvar angående den norske prestestanden og alkohol. Og den kom, intervju med både protestantiske og katolske prester/patere.
Et sommerbilde av en pater på en hipp cafe i Oslo, med den ene ølen. Kanskje han tar et til i sommersolen også. Og tall viser at patere og prester også blir smittet av vårt kulturelle drikkemønster.
[ Prester som pilser: – Alkoholen kan hjelpe sjelesorgen ]
Prester sliter også med livets mørke
I gamledager drakk de fleste i helgene, nå er det for lengst glemt. Alkoholinntak er ikke knyttet til dager, men til steder: parker, cafeer, balkonger og også lune timer ved en strand. Og alt dette er fint det.
«Et glass til» – den danske storfilmen som Mads Mikkelsen spiller i, viser hva alkohol gjør med oss, på godt og aller mest vondt. I filmens vennegjeng går det ikke bra med alle sammen, en av dem mister fullstendig kontrollen.
Prester og patere er også mennesker med biologi og mørke tanker
— Gunn-Helen Øye
Og det er det Nilsen referer til når han sier at det drikkes «for mye» innen kirken. Prester og patere er også mennesker med biologi og mørke tanker, så at noen av dem også løser livets mørke med alkohol er nok ikke så rart.
[ – Mange prester drikker rett og slett for mye ]
Styres av det neste glasset
Det jeg som tørrlagt alkoholiker ser, er at alkohol blir hverdagsliggjort (også innen kirken) og blir nesten like ufarlig som å ta et eple. Et eple nummer to eller tre er jo så sunt og mange stordrikkere har det samme mantraet når det gjelder alkohol.
Forresten liker ikke stordrikkere ordet alkohol, de sier vinens merke og legger ut i det vide og brede om dens fortreffelighet. Vi har alle våre løgner.
Det som er essensen fra meg som tørrlagt alkoholiker, er min omtanke for den enkelte prest/pater som ender i et avhengighetsforhold. Eller er en stordrikker. Som ikke fungerer lengre i sitt liv, hvor hele hans tankegang og levesett styres av en ting: det neste glasset. Barnedåp og sjelesorg, få det fort unna, for i kjøleskapet venter det jeg bryr meg om – alkohol. Og jeg har heldigvis fem flasker stående – klar for bare meg.
[ Alkohol-undersøkelse: Unge opplever trusler, utskjelling og seksuell trakassering ]
Alkohol løser ingen ting
Som tørrlagt alkoholiker vet jeg så inderlig vel at alkohol som sjelesorg – som en katolsk pater sier i intervjuet – bare demper selve sorgen. Alkohol løser ingen ting, hvis det hadde gjort det, hadde leger for lenge siden gitt oss resept på både rødvin og hvitvin.
For i bakrusens timer er alt tilbake – og med enda større kraft. Anger, sorg og bakrus er ikke en bra kombinasjon. Alkohol er bare et middel – gå til selve sorgen. Dette vet jeg med 30 års fartstid som tørrlagt – og med mange mennesker jeg har hjulpet og også forsøkt å hjelpe angående rus.
Jeg lykkes ikke alltid, noen tar livet sitt. Som rådgiver ved Diakonhjemmet Dialog innen rusfeltet møter jeg de som ikke mestrer alkohol, men også de som ønsker å leve bedre. Og sunnere.
For i bakrusens timer er alt tilbake – og med enda større kraft.
— Gunn-Helen Øye
[ Sokneprest mener Oslos uteliv bidrar til mental helse ]
Alkohol er et samfunnsproblem
Som vi sier i AA: Innrømmelsen av å ha mistet grepet er utgangspunktet for et bedre liv. Og snart går jeg med flere i gang med det store forskningsprogrammet «Eldre og alkohol». De økonomiske forskningsmidlene vi har fått er gitt fordi for mye alkohol er ikke bare en persons utfordring, men også et stort samfunnsproblem.
For mye alkohol koster samfunnet mye penger, og gir den enkelte store mentale og fysiske sår. Et glass til er helt greit det – men hvem liker vel en drita prest og pater en søndagsmorgen?
