Denne uka ble det kjent at helsemyndighetene vil hemmeligholde hvor mye smittevernutstyr vi har tilgjengelig i Norge. Det meldte både NRK og VG. Grunnen skal være at de mener tallene vil skape frykt, usikkerhet og svekke Norges posisjon i det internasjonale markedet.
Hemmelighold og frykt
Men nettopp denne forklaringen skaper trolig mer frykt og usikkerhet enn nesten noe annet budskap. Særlig blant dem som er konspiratorisk anlagt eller som allerede er både kritiske, sinte eller redde. I tillegg kommer denne nyheten omtrent samtidig som både sykehus, kommuner og institusjoner melder at de mangler nettopp smittevernutstyr.
Bergen ber om hjelp
Som Bergens Tidende har omtalt, lød for eksempel teksten på Bergen kommunes egne hjemmesider: «Hjelp, kan noen sy en smittefrakk? Bergen kommune trenger smittefrakker til å beskytte våre helsearbeidere mot koronavirus. Dette er mangelvare». Heldigvis kan man i ettertid lese at kommunen har fått stor respons. Dermed ser det ut til at smitte- og frakke-situasjonen i Bergen kommune er i ferd med å komme under kontroll.
1.8 millioner munnbind
Men dette er ikke tilfelle på landsplan. I går skrev VG at de hadde fått tilgang til en oversikt fra Helsedirektoratet som viser at norske kommuner har meldt inn behov for 1,8 millioner munnbind de kommende ukene. I den samme oversikten ble det konkludert med at det er behov for over 800.000 åndedrettsvern, 734.000 briller eller visirer, nesten 1,5 millioner smittefrakker og 947.000 hodebeskyttere.
LES OGSÅ: Bjørn Bore: Beredskap er penger rett ut vinduet - helt til du plutselig trenger den
NRK meldte dessuten at to fulle trailere med håndsprit var stoppet på vei fra Polen til Norge. Polen har åpnet for særlige tiltak, som gir dem rett til å stoppe slik eksport dersom de trenger produktene i sin egen bekjempelse av korona.
Norge kontra Finland
Men det som gjør mange urolige er at Norge de siste årene har trappet ned bruken av beredskapslagre. Frem til EØS-regelverket ble norsk lov, hadde Norge store beredskapslagre organisert av statlige Norsk Medisinaldepot (NMD). Men etter at EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, skiftet grossistselskapet NMD karakter. Det ble først halvstatlig, så privatisert. Stortinget mente satsmonopolet var i strid med EØS-lovverket.
LES OGSÅ: Finland har bygd opp kriselager – Norge har bygd ned
Slik Vårt Land skrev om denne uka, har Finland valgt en annen strategi. De har store beredskapslagre av legemiddel. Finske helsemyndigheter har krav til at omsetningslager skal dekke seks til ti måneders forbruk for landet. Dette betyr at produsenter, grossister og sykehus har plikt til å ha rullerende lager. Nå ser flere land til Finland for hjelp. Men finske myndigheter har nylig fattet et hastevedtak som stopper salg og eksport av slike varer.
Flere norske varsko
Det er ikke vanskelig å forstå finnene. For mens de har beholdt sine lagre i en normal situasjon, har det ikke manglet på varskorop over dårlig beredskap i Norge de siste tiårene. Men norske myndigheter har valgt å se bort fra advarslene.
VG omtalte nylig noen av disse advarslene. Her er et par eksempler:
Etter 2009 advarte Oslo universitetssykehus (OUS), Helse Sør-Øst og ba dem ruste opp lagrene med smittevernutstyr før en ny pandemi. Slik var det formulert fra OUS: «Mangel på sentralt smittevernutstyr som åndedrettsvern (...) tomt på sentralt lager og overalt ellers».
En annen gjennomgang gjort av Direktoratet for sivilt beredskap, som omhandlet Norges håndtering av Ebola-utbruddet i 2015, viser at Helsedirektoratet ble informert om utfordringene med å innhente smittevernutstyr under større epidemier. De skrev: «Erfaringer fra ebola-utbruddet i Vest-Afrika har vist at det kan være vanskelig å skaffe nok smitteutstyr i en situasjon hvor man konkurrer med andre innkjøpere over hele verden. Det er derfor ønskelig at helseforetakene har tilstrekkelig med lager av smittevernutstyr».
Foreslo handlingsplan for smittevern
Dagsavisen har skrevet om at norsk beredskap også ble løftet opp på den nasjonale politiske dagsorden. Senest sist vår foreslo opposisjonen en nasjonal handlingsplan for samordnet smittevern utenfor sykehusene. Men regjeringspartienes flertall på Stortinget sa nei. Konsekvensen vi nå ser, er at mange fastleger frykter kollaps som følge av mangel på smittevernutstyr.
Åpenhet og samling
Det har åpenbart vært gjort dårlige vurderinger både fra helsemyndigheter og regjering. Dette er det for sent å gjøre noe med nå.
Men det betyr ikke at myndighetene bør hemmeligholde den dårlige beredskapen. Dersom både helsemyndighetene og regjering vil skape tillit, må de erkjenne situasjonen og gå videre. Kun slik kan de skape den dugnaden vi nå er helt avhengig av. Dessuten slipper vi at konspirasjonsteoriene vokser fram. Er det noe vi ikke trenger, så er det at undergravende konspirasjoner får grobunn.
LES OGSÅ: Helsemyndigheter bommet på korona-anslag
LES OGSÅ: Misjonsorganisasjoner sender misjonærene hjem som følge av korona