Sau foran, gjeter bak

Jeg er på pilegrimsretreat. Det betyr at jeg går pilegrimsturer sammen med andre, og at vi er i stillhet på det vakre stedet Lia Gård. Hvilken velsignelse å kunne gjøre!

Vi er seksten personer herfra og derfra som går. Femten andre jeg vet ingenting om, men som jeg deler viktige timer med. Vi går i samme ytre landskap, mens vi vandrer i hvert vårt indre landskap. Hver av oss kjenner på de samme ytre omstendigheter, men har ulike indre kamper og gleder.

Foran oss går retreatlederen. Som en gjeter går han foran, i akkurat passe tempo. Fort går det ikke. Her er det oppmerksomhet som gjelder. Midt i og bakerst går hans to medhjelpere. De sørger for hjelp eller stopp om det skulle bli nødvendig. Lederen gløtter av og til bakover: Er alt vel med alle? Så stopper han, sjekker, informerer: «Trenger dere en pause?» «Nå har vi gått to tredjedeler av veien før matpause og bønn.» Han har pilegrimenes ve og vel i tankene, ikke sitt eget.