Da det første norske tilfellet av koronasmitte ble bekreftet 26. februar tidligere i år, anslo helsemyndighetene at det fram til påske skulle være maksimalt 100 tilfeller i Norge. Tre uker senere viser ferske tall at anslaget ikke holdt mål, skriver Aftenposten.

Folkehelseinstituttet (FHI) presiserer at anslaget hadde grobunn i flere usikre faktorer. Blant disse var ressursbruk, etiske utfordringer og at nytten av eventuelle drastiske tiltak ikke ville veie opp for de uheldige sidene disse innebar.

Fram til 8. mars var det ikke behov for generell karantene for returnerende fra land som var berørt av viruset. FHI har nå skjerpet tiltakene. Nordmenn som har reist til land som Kina og Italia, skal ha 14 dagers karantene med umiddelbar effekt ved retur til Norge.

Bare tre land har flere koronasmittede per innbygger enn Norge
 
Onsdag kveld var det ifølge VGs oversikt registrert 629 bekreftede tilfeller av koronavirus i Norge. Norge ligger dermed på ellevteplass på verdensbasis i antall smittede. 
 
Men ser man på antall registrerte smittede per innbygger, kommer Norge vesentlig høyere på listen. Nivået ligger torsdag morgen på om lag 116 smittede per én million innbyggere. 
 
Bare tre land har per i dag en høyere smitteandel enn dette: Italia med 206 smittede per én million innbyggere, Sør-Korea med 151 smittede per én million innbyggere og Island. Øya har bare 364.000 innbyggere, men med 90 smittede ville dette tilsvart en andel på 247 per million. 
 
Det høyeste antallet smittede finner man i Kina. Der var det onsdag registrert i alt 80.778 tilfeller av koronavirus. 
 
Men med en befolkning på 1,4 milliarder mennesker blir det kun 56 smittede per million.

Leger er bekymret

Overlege Mads Gilbert mener regjeringen har overlatt håndteringen av virusutbruddet til lokale myndigheter. Nå ber han statsministeren ta lederskap.

Gilbert føyer seg inn i rekken av leger over hele landet som er alvorlig bekymret over måten virusepidemien har spredt seg på i Norge, skriver Klassekampen. Onsdag var Den norske legeforening i møte med helsemyndighetene. Legene tok opp manglende kapasitet på sykehusene, mangel på smittevernutstyr og smitteverntiltak som var satt inn for sent.

Mads Gilbert er overlege ved Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Han sier regjeringen har sittet på gjerdet når det gjelder håndteringen av virusutbruddet, og at den har vist en tilbakelent holdning.

– Nå må myndighetene ta ledelsen. Mitt budskap til statsministeren er: Finn fram storslegga, Erna, sier Gilbert til avisen.

Han sier regjeringen i for stor grad har overlatt til lokale myndigheter å håndtere virusutbruddet. Nå tar overlegen initiativ til at landets storbyer, hvor de fleste smittetilfellene befinner seg foreløpig, går sammen om å innføre strengere smitteverntiltak.

– Dette bør skje i løpet av svært kort tid, sier Gilbert.

 

Overlege Mads Gilbert (th) sammen med helseminister Bent Høie (H) under et møte om luftambulansetjenesten i 2018. Nå ber overlegen regjeringen vise handlekraft for å møte koronaviruset i Norge. 
Foto: Rune Stoltz Bertinussen Overlege Mads Gilbert (th) sammen med helseminister Bent Høie (H) under et møte om luftambulansetjenesten i 2018. Nå ber overlegen regjeringen vise handlekraft for å møte koronaviruset i Norge. Foto: NTB scanpix

 

 

Mange blir avvist når de ber om test

Mange nordmenn som ber om å bli testet for koronavirus, opplever å bli avvist. Med frykt for å gå tom for testutstyr kommer FHI med klare restriksjoner.

Nordmenn med symptomer som feber, hoste, og influensa oppsøker legevakten i håp om å få testet seg for viruset, men mange avvises.

– Vi kan ikke teste alle, sier forsker Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet (FHI) til Aftenposten.

Elstrøm presiserer at de først og fremst vil teste dem som har vært i risikoområder og viser symptomer på luftveisinfeksjon, helsepersonell som har vært i risikoområder, og innlagte pasienter med luftveissymptomer.

Formålet med å teste er å kunne bekrefte eller avkrefte tilfeller av viruset så tidlig som mulig, slik at en kan begrense smittespredningen. Testing av friske personer som returnerer til Norge fra land som ikke er påvirket av viruset, anbefales ikke.

 

Ting man bør ha i beredskap er blant annet ved, teppe, våtservietter, nøtter, hermetisk mat, primus med kjele, radio og hodelykt. Men det er ingen grunn til å endre handlevanene, ifølge DSB.
Foto: Vidar Ruud Ting man bør ha i beredskap er blant annet ved, teppe, våtservietter, nøtter, hermetisk mat, primus med kjele, radio og hodelykt. Men det er ingen grunn til å endre handlevanene, ifølge DSB. Foto: NTB scanpix

 

 

– Ha litt ekstra av det mest nødvendige

Forsyningssikkerheten i Norge er ikke truet av virussituasjonen. Likevel oppfordrer DSB folk til å ha litt ekstra av det viktigste de trenger for å klare seg.

Direktør Per K. Brekke i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sier han forstår at noen bekymrer seg for hvordan de skal få tak i mat. Men siden varene finnes i butikkene, kan utfordringen bli å få fraktet dem hjem, mener han.

– For de fleste vil det være mulig å få handlehjelp av familie, naboer eller venner. Hvis ikke, kan man ta kontakt med kommunen for å få hjelp, sier han.

Til tross for dette oppfordrer han alle nordmenn til å ha litt ekstra av det viktigste de trenger for å klare seg selv i minst tre dager.

– Hvis flere av oss er i stand til å ta vare på oss selv og dem rundt oss ved en hendelse, kan hjelpen settes inn der behovet er størst, sier DBS-sjefen.

Han understreker overfor NTB at virussituasjonen i Norge ikke truer forsyningssikkerheten, og at det ikke er nødvendig å hamstre.

– Det er ikke noe i situasjonen nå som gjør at folk trenger å endre handlevanene sine, sier han.

– Det viktigste folk kan gjøre nå, er å følge helsemyndighetenes råd.

 

Les mer om koronautbruddet:

KA oppfordrer til grep mot smittefare i kirker

Oslo domkirke innfører nattverdsstopp

Korona-viruset rammer Kirkemusikkfestivalen: Flere arrangementer avlyst

Hvordan merker du at du er syk? Les svarene fra viruseksperten