Kirkemøtet i Nikea, «glemte» de noe?
Hvorfor skal vi tviholde på bekjennelsene fra 300-tallet, hvis vi i dag synes at de mangler noe viktig?
TROSBEKJENNELSE: – Var arianismen dermed gjemt og glemt? Langt ifra. Allerede to år etter konsilet opphevet Konstantin fordømmelsen av arianismen, skriver Jon Andreas Hasle (til venstre). På bildet: Under kirkemøtet i Nikea i år 325 samlet kirkeledere fra hele verden seg for å definere en enhetlig tro for kristenheten.
Keiser Konstantin den store ville ha kristentroen som en slags statsreligion. Men det var ikke bare enkelt, for de kristne prester og biskoper var uenige om sentrale punkter. For å få avklart ting, innkalte Konstantin til et kirkemøte (konsil). Konsilet varte fra 20. mai til 25. juli i 325.
Det var særlig oppfatningen av Jesu natur (vesen) striden sto om, og den teologiske diskusjonen startet i Alexandria i Egypt. Der gikk presten Arius (260-336) imot sin egen biskop. Arius mente at Jesus var Guds sønn, men ikke var gud fra evighet av, slik som Faderen. Han var skapt av Faderen, på et seinere tidspunkt, slik også Den hellige ånd er.
Kjetter
Bestill abonnement her
KJØP
