Krigen verken Hamas eller Israel vil ha

Onsdag morgen rammet israelske raketter igjen en rekke mål på Gazastripen, med en palestiner drept, etter at en bolig i Israel var truffet av en palestinsk rakett.

Kort tid etter varslet Israels statsminister Benjamin Netanyahu at dersom ikke Gaza-angrepene stanser, vil Israel slå tilbake «med stor kraft».

LES OGSÅ:

• Piknikk med døden på Gaza-stripen

Flere trusler

I den opptrappede ordkrigen truer også forsvarsminister Avigdor Liberman om at det igjen er på tide for Israel å påføre Hamas «et alvorlig slag». Med militær kraft vil han svekke Hamas så sterkt at Israel kan skaffe seg ro ved Gaza-grensen de neste fire-fem årene.

Det skjer etter at Hamas i det siste har trappet opp sine aksjoner i mer voldelig retning ved grensen mot Israel. Sist fredag økte spenningsnivået kraftig da sju palestinere ble skutt og drept av israelske soldater, da palestinere i ly av massedemonstrasjoner klatret på grensegjerdet og sprengte åpning i gjerdet.

Over 200 drept

Uroen er ledd i palestinske demonstrasjoner ved Gaza-grensen som har pågått siden 30. mars. «Den store marsjen for retur» har så langt kostet over 200 palestinere livet. Tapene på israelsk side er minimale, men frustrasjonen er stor og frykten reell for å bli rammet av palestinsk skyts og brannballonger.

Dermed stiger risikoen for en ny Gaza-krig. Målet med en omfattende israelsk militæroffensiv vil være å knuse mest mulig av Hamas sin militære kapasitet, og drepe flest mulig av deres fotsoldater og lederskikkelser.

Uttrykket å klippe plenen blir brukt for å beskrive hvordan Israel jevnlig vil redusere Hamas sin kapasitet så grundig at det tar lang tid før organisasjonen igjen vokser til gammel styrke.

LES OGSÅ:

• – Palestinere lever i total desperasjon

En fjerde krig?

En eventuell ny «plenklipping» vil bli den fjerde israelske storoffensiven mot Gaza etter 2007, året da islamistene angrep de Fatah-dominerte palestinske selvstyremyndighetene (PA) og tok makten på den overbefolkede landstripen med to millioner innbyggere.

Israelske angrep ved årsskiftet 2008/2009, i 2012 og i 2014 kostet til sammen rundt 3.500 liv, nesten alle palestinske. Særlig Israels Operation Protective Edge sommeren 2014 førte til så store ødeleggelser og sivile tap at det ble en kraftig belastning på Israels omdømme internasjonalt.

Siden har Israels og til dels Egypts blokade av Gaza gjort de økonomiske, sosiale, og helsemessige forholdene nærmest ulevelige.

Palestinsk maktkamp

Bedre blir det ikke av at PA holder tilbake midler for å ramme Hamas i den bitre maktkampen om palestinsk hegemoni. Elendigheten bidrar til en misnøye på Gaza som retter seg ikke bare mot Israel, men også mot PA og Hamas.

En nylig avtale med Qatar om å forsyne Gaza med drivstoff kan lette litt på trykket, men etter forrige fredags opptrapping har Liberman beordret stans i leveransene.

Samtidig leder Egypt mekling for å forsone Hamas og Fatah, det åttende forsøket siden valgseieren Hamas ble «frarøvet» i 2006. Trolig vil det mislykkes også denne gang, ettersom begge parter virker mer interessert i å bekjempe erkefienden enn av å dempe Gaza-befolkningens ­lidelser.

LES OGSÅ:

• Vil endre den religiøse retorikken i Midtøsten

Ingen våpenhvile

Heller ikke forhandlingene om en langsiktig våpenhvile mellom Hamas og Israel er på sporet. Sist uke brøt PLO på Vestbredden kontakten med FN-utsendingen Nickolay Mladenov, som sammen med Egypt prøver å få til en slik avtale.

Etter at Israel i 2005 evakuerte Gaza, fikk kritikerne raskt rett i advarsler om at militante islamister som ikke anerkjenner Israel da ville ta kontrollen. Det har skjerpet israelsk frykt for en lignende utvikling på Vestbredden, og tostatsløsningen har siden blitt en stadig fjernere drøm.

Slik har palestinsk splittelse og vanstyre på Gaza gitt Israels dominerende høyreside nyttig ammunisjon for å skyte ned de mer forsonlige fredstankene fra en raskt skrumpende israelsk venstreside.

Risikerer fordømmelse

For Israel vil en ny krig på Gazastripen bli svært brutal hvis den skal svekke Hamas tilstrekkelig. Det vil nok en gang utløse internasjonal fordømmelse i takt med palestinske tap, i et nedkjørt Gaza som ikke har noe helse- og nødhjelpsapparat i stand til å takle en slik humanitær krise.

Ettersom Israel ikke har noen interesse av å få ansvaret for to millioner palestinere på Gaza, men ønsker seg sikkerhet, trenger de noen som kan styre dagliglivet til disse menneskene.

Paradokset er at de eneste som kan klare det, er Hamas. Fatah/PA er ikke i nærheten av å ha mulighet til å overta, og Israel vil for all del unngå mer makt til Iran-sponsede Islamsk jihad eller andre islamistgrupper i Gaza som er mer ekstreme enn Hamas.

LES OGSÅ:

• Gaza i flammer kaster skygger over Israel-fest

Catch 22

Dilemmaet for ­Israel er tredelt: De må styrke erkefienden Hamas politisk så de kan fortsette å styre Gaza, uten dermed samtidig å svekke PA så mye at Hamas også styrker sitt fotfeste på Vestbredden, samtidig som de må avskrekke Hamas tilstrekkelig militært til at de ikke truer Israel.

Det er en ytterst krevende balansegang, parallelt med at Israel­ må bruke betydelige militære krefter på å bekjempe den iranske trusselen i Syria.

Ifølge Hamas-lederen i Gaza, Yahya Sinwar, ser heller ikke Hamas seg tjent med noen krig i Gaza nå. Både Hamas og Israel synes dermed mest tjent med status quo. En omfattende militær konfrontasjon rykker imidlertid raskt nærmere dersom de aggressive forsøkene på palestinske grenseoverskridelser ikke blir dempet.

LES OGSÅ:

• Betalte for baby-løgn