Nyheter

Gaza i flammer kaster skygger over Israel-fest

For fjerde fredag på rad var Gaza preget av store demonstrasjoner rettet mot Israel. Antallet palestinske dødsofre nærmer seg 40.

Mens israelerne fredag fortsatte sin tre dager lange folkefest for å feire 70 år som jødisk stat, strømmet tusenvis av palestinere også denne fredagen opp mot den israelske grensen i sin lenge varslede «Marsj for retur».

Siden protestbølgen nær Gaza-gjerdet startet 30. mars, har Israels militære ifølge palestinske myndigheter drept 37 palestinere i Gaza, flesteparten demonstranter. Langt over 1.000 palestinere er skadet av skarpe skudd.

LES MER: Sprudlende Israel-feiring

«Nakba» palestinsk katastrofe

Protestene skal etter planen kulminere i en voldsom massedemonstrasjon 15. mai, datoen Israel ble etablert og palestinerne markerer sin store katastrofe, «nakba», da rundt 700.000 palestinere ble drevet på flukt fra sine hjem.

Som svar på sterk internasjonal kritikk viser Israel til at de må svare kontant for å hindre at Hamas-terrorister tar seg inn i Israel.

– Det var ikke Hamas som startet dette. Dette er et bredt initiativ planlagt av mange lokale aktivister og palestinske grupper på Gaza, men nå prøver både Hamas og Fatah å utnytte protestene som folk på Gaza står nokså samstemt bak, sier førsteamanuensis Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo.

Omfanget har sunket fra 30.000 deltakere den første fredagen, 20.000 den neste, og deretter til 10.000 ubevæpnede protestanter. De bruker hovedsakelig ikkevoldelige midler, men også brannbomber og brennende drager som sendes over grensen og i flere tilfeller skal ha antent hveteåkre i Israel.

LES MER: Stemplet som forræder

Politisert Gazasamfunn

Med sin spesielle historie og vedvarende blokade, er hele Gazasamfunnet ekstremt politisert, der en stor andel er tilknyttet ulike palestinske motstandsbevegelser. En av to unge anslås å være med i Hamas eller Fatah.

– Men når så mange tusen strømmer mot Israel-grensen i protest, så er det ikke fordi noen utenfra har funnet på at de skal være israelsk kanonføde, selv om mange av dem som går tettest opp mot de israelske soldatene ved grensen trolig er militante, sier Tuastad.

Protestantene krever blant annet slutt på blokaden som bidrar til en uutholdelig humanitær situasjon på den smale og svært tett befolkede Gazastripen. Ledigheten er rundt 50 prosent, vann- og sanitærforholdene er elendige og folk får bare elektrisitet noen få timer i døgnet.

LES MER: Kritiserer asylpolitikk

Krever retur for flyktninger

Hovedkravet er likevel retten til retur for palestinere som flyktet da staten Israel ble etablert for 70 år siden. Rundt to tredjedeler av dagens innbyggere på Gazastripen er etterkommere av de som flyktet den gang.

– At så mange har flyktningbakgrunn og bor i flyktningleirer, er en vesentlig del ev deres identitet og bakgrunn for det som nå skjer, poengterer Tuastad.

Islamistiske Hamas ble langt på vei etablert på denne bakgrunn under den første palestinske intifadaen i 1987, i utgangspunktet som en sosial bevegelse med utspring i Det muslimske brorskap i Egypt.

De fikk sterk vind i seilene når PLO signerte Osloavtalen, og dermed etter mange palestineres mening sviktet i kampen om ubegrenset rett til retur for flyktningene og deres etterkommere. Utover 1990-tallet og under den andre intifadaen stod Hamas bak tallrike selvmordsangrep mot israelske mål.

LES MER: Tostatsløsning for fall?

Holder Gaza i jerngrep

Israel forlot Gaza i 2005, men har fra utsiden holdt området i et jerngrep etter at Hamas i 2007 tok makten i enklaven, og har siden ført krig tre ganger på Gaza. En streng blokade skal blant annet hindre innførsel av materiell som kan bli brukt til å utvikle våpen for Hamas og andre militante grupper, men bidrar samtidig til sterk frustrasjon blant Gaza-boere som lever under elendige forhold.

Før gårsdagens protestaksjon, slapp det israelske forsvaret flygeblader over Gaza der de advarte mot at «Hamas utnytter dere til å utføre terroraktiviteter».

«Ikke følg ordrene fra Hamas, som setter livene deres i fare. Det finnes en annen vei videre – framtiden er i deres hender», oppfordret flygebladene.

LES MER: Israels jakt på Arafat

Israel avviser gransking

FN, EU og menneskerettighetsorganisasjoner har krevd uavhengig gransking av det som har skjedd, noe israelske ledere har avvist. USAs Midtøsten-utsending Jason Greenblatt sier at folk i Gaza «har rett til å protestere mot forferdelige forhold», men advarer dem samtidig om å holde «sikker avstand» fra den israelske grensen.

Israels forsvarsminister Avigdor Lieberman har på sin side tatt til orde for å gi soldatene medalje, og statsminister Benjamin Netanyahu har også rost dem offentlig.

Etter den første fredagen, 30. mars, da 17 palestinere ble dept, twitret den israelske hærens talsmann at «ingen ting vi gjorde var ukontrollert, alt var nøyaktig og avstemt, og vi vet hvor hver eneste kule landet».

Overrasket over brutaliteten

Dag Henrik Tuastad er overrasket over at Israel har brukt så voldelige metoder for å stanse masseprotestene.

– Israel må slå tilbake, men samtidig unngå store tapstall som skaper internasjonal fordømmelse, og som øker faren for å antenne et palestinsk raseri som ruller på seg slik det gjorde under den andre intifadaen.

Tuastad påpeker at Israel har bred erfaring fra Vestbredden i å kontrollere store, protesterende folkemengder. Der har man med velprøvde metoder som vannkanoner og tåregass stort sett unngått at det har eskalert til angrep med store tap.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter