‘Palestinere lever i total desperasjon’

– Det finnes ikke en politisk løsning i sikte. Mange palestinere ser ikke noen vei ut av konflikten og lever i total desperasjon. De færreste vil ha krig, men ser ikke lenger noe håp i horisonten, sier Jørgen Jensehaugen, ­førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet.

Tusenvis av palestinere i Gaza samlet seg langfredag langs den israelske grensen i protest mot israelske myndigheter.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters åpnet det israelske forsvaret ild mot flere av demonstrantene, etter at palestinske ungdommer hadde ignorert oppfordringer fra organisatorene og det israelske militæret om å holde seg borte fra grensen. Flere palestinere ble skadet, og i går kom nyheten om at antallet døde har steget til 17.

– Jeg er spent på hvordan ­situasjonen vil utvikle seg de kommende ukene. Demonstrasjonene­ er planlagt å fortsette i seks uker for så å kulminere 15. mai. Vi må se til neste fredag, om dette er noe som eskalerer eller holder seg ved like.

Prekær situasjon

Jensehaugen beskriver situasjonen for palestinere i Gaza som prekær. Den palestinske, islamistiske organisasjonen Hamas har hatt kontrollen i Gaza siden 2006. Ifølge Jensehaugen styrer Hamas Gaza med «jernhånd».

– Det er helt klart et trykk på befolkningen i Gaza. Alt fra hus som ikke har blitt reparert etter forrige krig, ekstrem fattigdom og manglende strøm- og vannforsyning, sier han.

Tre årsaker

Jensehaugen viser til tre forskjellige årsaker om hvorfor protestene kommer nå:

Startdatoen for protestene er markeringen for den palestinske landdagen som markeres hver 30. mars til minne om seks palestinske israelere, som ble drept av israelske sikkerhetsstyrker under en demonstrasjon mot israelske myndigheter i 1976.

Det skal foregå demonstrasjoner i over seks uker frem til den såkalte Nakbha-dagen. Nakbha er arabisk for «katastrofen» og er betegnelsen på det araberne anser som fordrivelsen av palestinere. I år er det 70 år siden den israelske staten ble opprettet, og markerer et jubileum for israelere som feirer sin uavhengighetsdag.

I 2012 uttalte FN at Gaza ville være ulevelig innen 2020. Jensehaugen mener de alvorlige forholdene som mange palestinere lever under gjør dem villige til å demonstrere, til tross for at de kan risikere å bli skutt.

Politisk splittelse

Jørgen Jensehaugen mener det er for tidlig å spå om hendelsene forrige uke representerer faren for et nytt palestinsk opprør – en såkalt intifada.

En av årsakene til at Jensehaugen er avventende, er den politiske splittelsen blant palestinere. Siden 2006 har det vært konflikt mellom de to politiske, palestinske grupperingene Hamas og Fatah. Fatah kontrollerer i dag Vestbredden, mens Hamas kontrollerer Gaza.

Mot slutten av 2017 var mange spent på om de skulle klare å legge stridighetene til side. Men forhandlingene skrantet i mars da Fatah-leder Mahmoud Abbas anklaget Hamas for å stå bak attentatforsøk mot den palestinske statsministeren Rami Hamdallah.

– I stor grad kreves en intifada at det politiske lederskapet er med på det. Det er usikkert om det samme kan skje nå som palestinerne er politisk splittet, sier han.

Ikke overrasket

Cyberforsker ved Forsvarsets forsknings­institutt og Israel-­ekspert, Hanne Eggen Røislien, er ikke overrasket over protestene sist fredag. Hun trekker frem at spenningen mellom palestinere og israelere er «konstant». Røislien sier at det alltid er spenning mellom israelere og palestinere i mai:

– Og nå kommer et par andre ting, slik som amerikansk kutt i bistand til Palestina. Så får vi se i hvor stor grad bistanden kuttes og hvor raskt palestinerne kjenner på det. Det gjenstår også å se om ytterliggående grupperinger, som islamister og settlere kaster seg på. Det kan forverre situasjonen.