Nyheter

Vil endre den religiøse retorikken i Midtøsten

Stadig flere muslimer blir bevisste på islams humanistiske potensial. – Den religiøse retorikken har ikke klart å overbevise folk om å være tolerante, sier imam på besøk i Norge fra det krigsherjede Irak.

– Religionens største styrke er mennesker. Kjærlighet skiller ikke mellom mennesker, være seg kristne eller muslimer, sier imam Ali Taqani fra Irak.

Søndag formiddag befinner den kjente sjiaimamen seg i Oslo misjonskirke Betlehem. På tross av det som må være uvante omgivelser for en bønneleder i to av verdens mest sentrale og hellige sjiamoskeer, virker Taqani avslappet der han sitter omringet av løpende barn som venter på søndagsskole. I bakgrunnen øver et gospelkor med band seg på «Navnet Jesus».

– Det er en del av vår tro å respektere Jesus som en stor profet. Både kristendommen og islam vektlegger kjærlighet og tilgivelse. Det er med den retorikken vi skal bygge opp igjen Irak, sier Taqani som selv ønsket å delta på en gudstjeneste mens han er på besøk i Norge.

Retorikk

De mange konfliktene mellom ulike religioner og livssyn i hjemlandet har gjort Taqani til et ikon på hvordan religiøse skikkelser bør opptre politisk nøytrale og som forsonere blant folk i konfliktherjede områder.

– Religiøse ledere bør fremme en moderat retorikk og understreke at vi må bygge opp menneskeligheten. Nietzche sa på slutten av 1800-tallet at det var på tide å bygge opp et nytt menneske i Europa. Jeg tror det er på tide å bygge opp et nytt menneske i Midtøsten, og dette mennesket må være bygget på troen på menneskeheten.

Taqani har studert teologi, filosofi, historie og språk og er kjent for sin vektlegging av islamsk humanisme, og er i Oslo for å besøke en gruppe norske sjiamuslimer.

– Hvorfor er religion så sårbart som et middel for voldelige handlinger?

– Først og fremst fordi den religiøse retorikken ikke har klart å overbevise folk om å være tolerante og at vi er forskjellige. Det som forårsaket at europeere ble drept i korstog i kristendommens navn handlet om intoleranse. Det er den samme grunnen som gjør at vi blir drept i Midtøsten i dag, svarer Taqani.

LES OGSÅ: – Sender soldater i krig uten politisk debatt

Klassisk islam

Han tror på at alle mennesker er født med en iboende lik moral, men at mangfold likevel er essensielt. Han mener humanisme er grunnsteinen som islamske prinsipper er bygget på.

– Islamsk humanisme innebærer teologisk sett en posisjon som vektlegger menneskelig velferd i større grad enn det å tilfredsstille en Gud gjennom ritualer, forklarer Farhan Shah, stipendiat i teologiske islamstudier ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og medforfatter av boken Islamsk humanisme.

Mandag skal han delta i en paneldebatt om humanistiske ideer i islam og kristendom sammen med blant annet imam Taqani.

– Vi ser sterke tendenser til at islamsk humanisme eksisterte i den klassiske islamske perioden. Begrepet humanisme har oppstått i kristne kulturkretser, men tankeinnholdet er å finne også i islam. Historisk sett har vi sett hvordan fremtredende teologer og filosofer har brukt det humanistiske prosjektet, og vektlagt rasjonell tenkning, forklarer Shah.

Konklusjon

Han forteller at den islamske loven, Sharias, formål i utgangspunktet var å verne mennesket gjennom verdighet slik som religionsfrihet, tankefrihet og materielle goder. Menneskets naturrettigheter var det primære.

– Hvordan passer de universelle menneskerettighetene, som ofte kritiseres for å være vestlige påfunn, inn her?

Humanisme og menneskerettighetsparadigmet er moderne fenomener som har oppstått som normative responser på den menneskelige ondskapen. Grunnholdningen her kan vi finne i kristendommen og islam og andre religioner, svarer Shah.

Realistisk sett mener han at man ikke kan enes om begrunnelsen for menneskeverdet, men at det er mulig å enes om konklusjonen.

– I bunn og grunn ser jeg ikke en disharmoni mellom moderne menneskerettighetstankegang og islamsk humanisme. Begge disse perspektivene kan lære av hverandre gjennom dialog. Men en ting er å enes om menneskeverdet, en annen ting er hvordan disse tendensene kan institusjonaliseres.

LES MER: Kritisk til kronprinsens løfter om moderat islam

Ansvar

Her mener Shah at muslimske teologer og jurister har et gedigent ansvar i hvordan menneskeverdet fremmes i muslimske stater. Han tror det krever en nilesing av islamske, normative tekster i lys av aktuelle krav og vilkår slik forskningssentre i Tyskland og Nederland nå gjør.

Imam Taqani er helt enig med Shah.

– Det er vår oppgave i dag som en religiøs institusjon å forklare folk forskjellen mellom radikalisering og demokratisering. Irak må bygges opp igjen som en menneskelig stat, ikke en religiøs stat, sier Taqani som understreker at religionen finnes for å tjene mennesket og ikke omvendt.

Håp

Shah synes det er vanskelig å si noe konkret om hvor utbredt disse tankene er i dag, men synes han merker en økende grad av bevissthet omkring islams humanistiske potensial.

– Pragmatisk sett, er det mange utfordringer. En av de fremste er regressive regimer i muslimske land og miljøer som primært sett produserer en ortodoks, konservativ kultur der ikke kritisk tenkning finnes. I tillegg er mainstream-tolkningen fortsatt preget av en ritualistisk religiøsitet. Ritualene er blitt et mål i seg selv.

Men om moskeene inntar en mer aktiv rolle, tror Shah dette kan forandre seg.

– Det er et reelt håp for kommende muslimske generasjoner og at deres selvforståelse blir mer i harmoni med bærebjelkene i de vestlige samfunnene, som individets ukrenkelighet og demokrati, som også er i tråd med Koranens prinsipielle lære.

LES OGSÅ: – Abraham kan lette fredsarbeid

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter