Nyheter

Piknik med døden på Gazastripen

ANALYSE: En åtte måneder gammel palestinsk baby var blant dødsofrene etter mandagens blodbad på Gazastripen. Drept av kyniske israelere? Eller ofret av Hamas?

Svaret avhenger av hvilken side man spør. Den palestinske jenta på åtte måneder døde etter å ha fått i seg tåregass under opptøyene mandag. 60 palestinere ble drept, av dem seks barn under 16 år.

Siden protestene i Gaza begynte for over seks uker siden, er mer enn tusen palestinske barn skadd. Over et dusin av et hundretalls drepte palestinere er barn.

LES MER: Blodbad farget festen

Israel slår tilbake

Dette er tall som gjør vondt også for mange i Israel, men landets FN-ambassadør Danny Danon kontrer med å be FNs sikkerhetsråd fordømme Hamas for bruken av barn som menneskelige skjold under masseprotestene.

Det israelske forsvaret (IDF) hevder opprørere «later som de er skadet» og at «utnyttelsen av kvinner og barn er tøylesløs. Hensikten er å tilsløre Hamas sine terroraktiviteter, inklusive å kaste eksplosiver, granater, forsøk på å trenge inn på israelsk territorium og antenne branner».

Og hva har barn å gjøre under demonstrasjoner som gang på gang er møtt med dødelige skudd fra israelske skarpskyttere? Er virkelig Hamas så kyniske at de posisjonerer små barn så de kan bli drept av israelske kuler, fordi barnemartyrium vil vekke sympati og tjene deres sak?

Sannheten ofres

«I krig er sannheten det første offeret», skrev den greske dikteren Aischylos allerede 500 år f.Kr., basert på soldaterfaring fra flere kriger mot perserne. Også på Gaza blir løgner, overdrivelser og propaganda flittig brukt i et politisk renkespill for å tjene partenes sak.

Dramaet utfolder seg på en innesperret landstripe som er mindre enn Oslo, der det bor to millioner palestinere i det som er kalt verdens største utendørs fengsel. To tredjedeler er etterkommere av dem som måtte flykte da staten Israel ble opprettet for 70 år siden.

Firebarnsmoren Olfat al-Kurd (37) har deltatt i demonstrasjonene både som Gaza-innbygger og som feltforsker for israelske B’Tselem. Hun forteller at Gaza-beboere stiller opp selv om de er redde, men at unge generasjoner knust av håpløshet og død desperat vil vekke verden til handling.

LES MER: Ufullført Israel-visjon

Protest og piknik

På B’Tselem sin fotoblogg har Olfat al-Kurd lagt ut bilder fra den store mengden demonstranter som samler seg i teltleire godt unna grensen. «Disse familiene koser seg med underholdning, levende musikk, matboder og andre familieaktiviteter. Vi drar dit for å formidle et politisk budskap, for å demonstrere, men ikke-voldelig, uten våpen. Likevel skyter soldatene på oss».

Hun beskriver aktivitetene rundt protestene som en etterlengtet mulighet til «å puste, møte mennesker og føle at vi er del av noe større enn oss selv». Folk har knapt råd til å møtes på kafé eller restaurant, og sjøen er så fururenset av kloakk at de ikke oppsøker stranden.

Så drar de på piknik for å protestere, for å møtes, for å få tent en gnist av håp om at omverden hører dem. Men det blir samtidig en piknik med døden.

Initiativ fra grasrota

Protestene er uttrykk for kamplyst og desperasjon. Ideen om store marsjer som skulle kulminere på 70-årsdagene for Israel og den palestinske nakbaen, katastrofen, vokste fram fra grasrota sist desember. Det skjedde i frustrasjon over at president Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad og varslet flytting av USAs ambassade dit.

LES MER: Neste år Jerusalem?

Demonstrasjonene var kjent og varslet, og Israel har hatt god tid til å forbede seg, også på at palestinere ville forsøke å bryte ned grensegjerdet. Hæren har 13 bataljoner på plass, med tallrike skarpskyttere som vurderer demonstrantene gjennom kraftige kikkertsikter.

Det utløste likevel blodbad, med over 100 drepte palestinere så langt, uten israelske tap.

Israelsk avis: Arroganse

Hvordan kunne det gå så galt? Tirsdagens leder i den israelske avisen Haaretz – med tittelen Stopp blodbadet – kritiserer «en atmosfære av arroganse som har grepet det politiske systemet, forsterket av en amerikansk president som følger alle innfallene til en israelsk statsminister som nekter å vurdere fred».

Som lederskribenten skriver er Israel i sin fulle rett til å forsvare sine grenser, men målet må være å bruke så lite vold som mulig og med så få ofre som mulig.

Tallene viser at Israel ikke har ønsket eller maktet det, og deres dødelige våpen har ikke skremt palestinske ungdommer som føler de knapt har noe å tape.

LES MER: Sprudlende Israel-fest

Også palestinsk vold

Ingen skal likevel ha illusjoner om at det ikke er brukt vold fra palestinsk side, om enn i begrenset omfang. I tre tilfeller mandag hevder den israelske hæren at de skjøt mot væpnede grupper som prøvde å plassere sprenglegemer på grensegjerdet og som skjøt mot dem.

Det er heller ikke særlig tvil om at Hamas etter hvert ble den drivende og organisatoriske kraft bak demonstrasjonene, med et like desperat som kynisk mål om å styrke sin egen svekkede stilling i utarmede Gaza.

LES MER: Bitter palestinsk splittelse

På mange måter svarte Israel slik Hamas ønsket. Organisasjonen har fått vist styrke både utad og på sin hjemmebane, og økt presset på de palestinske selvstyremyndighetene om å gjenoppta utbetalinger til offentlig ansatte i Gaza.

Og Israel kan dyrke videre sitt mantra om en terrorinfisert palestinsk motpart de ikke kan forhandle med.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter