Verdidebatt

Vårt Lands anmeldelse tar kaka

Hvorfor faller det Vårt Lands anmelder naturlig å sammenligne meg med høyreekstremister?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Asle Toje

Forfatter, forsker og kommentator

Et hjertesukk. Jeg har skrevet tre bøker. En kom ut i 2012, en i 2014 og nå Gullbrikkespillet. I anmeldelsene av den første boken ble mitt politiske grunnsyn knapt nevnt, bortsett fra at jeg selv skrev «Når jeg gransker mine egne tilbøyeligheter, ser jeg en tredeling: Jeg tenderer mot å være rød i sosiale spørsmål, liberal i økonomiske henseender og konservativ når det gjelder kultur og politikk.»

I den andre boken ble jeg gang etter gang plassert på høyresiden, at jeg er konservativ. Det er ok, selv om det er litt underlig at denne praksisen er så selektiv. Andre forfattere blir sjelden puttet i bås, man fokuserer på boken.

Vårt Land tar kaka

Denne gangen har jeg blitt plassert lengre ut på høyresiden, i Morgenbladet, i Klassekampen, og Vårt Land tar kaka. Her blir jeg sammenlignet med høyreekstreme. Og det underlige er at bøkene har samme innfallsvinkel. Det er ingen ting i noen bok som er «ytre høyre», fordi jeg er ikke «ytre høyre». Jeg er konservativ. Forskjellen er den samme som mellom å være muslim og å være islamist. Poenget jeg forsøker å gjøre er kulturvenstres glideflukt hvor meningsmotstandere i økende grad behandles som fiender. Egne overtramp rettferdiggjøres med motstanderens antatte vondskap.

LES ANMELDELSEN: Dette er nesten som å høre høyreekstremist og tidligere rådgiver for Donald Trump, Steve Bannon

Klokt å tenke over hvordan vi snakker om hverandre

«Men hvorfor», spør du kanskje? Det er nærliggende å tro, at brohodet «hatsnakk» skal utvides til å utdefinere perspektiver som er en konstruktiv del av ordskiftet. Man merker hensikten og blir nedstemt. Jeg bryr meg ikke stort, men det er urovekkende at folk som bør bygge broer nå graver grøfter. Jeg stiller opp for Vårt Land og for Klassekampen og for Utrop. Jeg er alles venn i så måte. Og til sist: jeg klager ikke over anmeldelsen, den er ellers god og interessant, bortsett fra feilskjæret. Jeg tror det er klokt å tenke over hvordan vi snakker om hverandre.

LES MER OM BØKER:

Emil André Erstad: Eg er fascinert av Hadia Tajik. Djupt fascinert

Arne Borge: Manglende ydmykhet risikerer å skjemme Marte Michelets Holocaust-prosjekt

Skuffende fra amerikansk mester: «Retningsløst pessimistisk»

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt