Vi bør være ydmyke om tider og grenser

KRISTENSIONISME: Ja, jeg tror personlig at opprettelsen av staten Israel i 1948 var en slags oppfyllelse av landløftet og et endetidstegn om at Jesus «snart» kommer igjen. Men jeg tolker ikke krigen i Gaza og Iran nevneverdig teologisk.

SIONISME: – Dessverre lister han opp en rekke ulike forhold i en sammensatt situasjon som jeg verken kan, eller vil, gi et enkelt svar på, skriver John Daniel Andersen (til venstre). Til høyre er biskop emeritus Atle Sommerfeldt.
Publisert Sist oppdatert

Biskop emeritus Atle Sommerfeldt kritiserer undertegnede (og andre) som «fastholder at landløftet gitt til Abraham fortsatt er gyldig» – med anklage om «tåkelegging» av Israelsk krigføring og palestinsk lidelse.

Jeg mener vi må ha medlidenhet med palestinere, og at Israelsk krigføring kan bli gjenstand for kritikk. Min korte kommentar gjaldt Joel Halldorfs kronikk, som gjør en uholdbar kobling mellom tro på Guds landløfte og blankofullmakt til krig eller ubarmhjertig aksept av krigsforbrytelser og lidelser.

Dermed blir jeg tillagt at «han forholder seg ikke til at dette landløftet omfatter området fra Nilen til Tyrkia og fra Middelhavet til Eufrat» som er bosetternes «geografiske mål» og «konteksten for de pågående israelske ekspansjonskrigene». 

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP