Sjelens hyrde

Å sammenlignes med en sau er sjelden et kompliment. Jeg ser for meg sauene jeg av og til har støtt på på kjøretur over fjellet. De går i flokk, akkurat som vi ofte gjør. Stopper jeg, ser de på meg med tomt blikk. Kanskje har vi også slike blikk iblant. Blir vi skremt, fristes vi til å løpe i hver vår retning, lik sauene, heller enn sammen å finne ut av ting. Og holder vi på med noe vi liker, kan vi lett glemme alt annet, som sauen som gresser seg stadig lenger bort fra de andre.

I dagens tekst blir Jesus kalt hyrde og tilsynsmann for våre sjeler. I kjærlighet til menneskene ønsker han oss det beste, så at vi slipper å løpe forvirret omkring. Han vil at vi skal ha en indre fred som samler oss, også i tider med uro. Hans drøm for oss er at vi skal se hverandre med kjærlige blikk, og at vi unngår å være så oppslukt av vårt eget at vi forviller oss bort fra det virkelige livet.

Jesus Kristus, den gode hyrde, kom for at vi skulle bli kjent med hans røst, så han kan lede oss gjennom livet. Hans motivasjon er kjærlighet, til deg, til alt han har skapt. Tidligere tiders hyrder ga visstnok alt for å redde sauene hvis de ble angrepet av villdyr. Om det så sto om hyrdens liv, gav han alt. For sauens skyld.