Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
«Det ulmer så sykt. Ordet vekkelse er ikke bare en klisjé lenger.» Ordene stammer fra Thomas Neteland og sto på forsiden av denne avisa på fredag. Dagen etter så vi ansiktet til 24 år gamle Niklas samme sted, han er blitt kristen og er i ferd med å konvertere til katolisismen.
Vårt Land har nylig skrevet om de ferskeste tallene fra Den norske kirke, som viser at flere unge melder seg inn. Det har Aftenposten også oppdaget, og publiserte nyss et intervju med relativt nyfrelste Signe Marie Fidje Store (28) i sakens anledning. Samtidig øker søkertallene til teologiutdannelsene her i landet. I Bergen forteller kirker om vekst blant unge, og ungdomskirken St Jakob ser ikke ut til å miste populariteten sin. I fjor var det vekkelse i Vigeland og i Asbury.
Kan det hende at en trend er i ferd med å snu? Kan det hende at noe faktisk er i gjære?
De unges søken foregår tilsynelatende over hele spekteret av kirkelandskapet
— Vårt Land
Religion som noe personlig
I årevis har alle tall pekt nedover, både for majoritetskirken og for de fleste andre kirkesamfunn. Innvandring har vært den eneste faktoren som tidvis har ført til økte medlemstall eller økt oppslutning. Men nå er det altså flere ting som tyder på at unge mennesker søker seg mot kristen tro og kirke. De ønsker fordypning, går på kurs og lar seg døpe.
Og dette skjer tilsynelatende over hele spekteret av kirkelandskapet, fra det karismatiske til det høykirkelige, fra det konservative til det progressive, fra det hverdagslige til det intense.
At Gud er tilbake har blitt postulert mange ganger de seneste årtiene. Da har det ofte dreid seg om religion som politisk og samfunnsmessig faktor. Denne gangen er inntrykket at det er religion som noe personlig som er tilbake. De mediesakene som har blitt skrevet, handler nemlig i stor grad om den enkeltes tro, forpliktelse, overgivelse, medlemskap og dåp.
Anledning til fornyelse
Dersom det stemmer at nysgjerrigheten på kristen tro øker blant unge, er det svært gledelig. Det er en stor anledning for kirkene, og det inspirerer til å møte de unges søken på en god måte. Det er viktig at kirker har en beredskap for å ta imot nye mennesker, at man får dem i tale om hvilke behov og ønsker de har for sitt kirkeliv, og at man innlemmer dem i gode sammenhenger – eller rett og slett skaper dem.
Kanskje det er nå to nabomenigheter skal gå sammen om et bibelkurs eller en samtalegruppe? Kanskje det er nå en kirke skal ta steget fra åpen kirke til tidebønner? Kanskje det er nå et tverrkirkelig diakonalt initiativ for lokalsamfunnet vil tiltrekke seg nok ivrige hender?
Fremtiden vil vise om fenomenene er like tydelige over tid og om det faktisk vil gi ordentlige utslag på religionsbarometrene. Men å bidra til å få det til å skje, må være en prioritert oppgave for alle menigheter i tiden som kommer.
