– Det skjer jo mye i samfunnet og i verden om dagen. Det kan se ut som at det blir tydeligere hva folk tror på og står for i kriser.
Det sier 24 år gamle Daniel Anzjøn. Han er en av dem som har begynt å gå fast i Frikirken i Bergen det siste året. Dermed utgjør han en del av en større trend.
Stadig flere unge voksne velger nemlig å bruke søndag ettermiddag i en frikirke. Det forteller flere frikirkemenigheter i Bergen til Vårt Land. Tall fra SSB viser også en økning i medlemstall i kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke.
Bred vekst
Anzjøn er vokst opp i Credokirken i Bergen og gikk på Bergen Kristne Grunnskole. Da han fylte 20 tok han avstand fra troen, og sluttet å gå i kirka.
Men etter noen år ville han på nytt finne en menighet. Siden høsten 2023 har han vært fast inventar i Frikirken i Bergen.
Det er han ikke alene om. I studentbyen Bergen er trenden tydelig.
Både pinsemenigheten Salt Bergen, Frikirken Bergen og Salem Misjonskirke NLM Bergen opplever vekst, forteller menighetene selv til Vårt Land.
Også i Bergens Indremisjons bedehus Betlehem er det vekst, men der er den tydeligst hos unge ektepar med barn, ifølge Njål Skrunes, medlem av eldsterådet i menigheten.
---
Vekst i frikirkeligheten
- Siden 2019 har det vært en økning på fire prosent i antall medlemmer i kirkesamfunn utenfor DNK, viser en utregning Vårt Land har gjort basert på tall fra SSB.
- Den norske kirke (DNK) opplever samtidig medlemstallene synker.
- Det kommer også færre deltakere til gudstjeneste hos DNK enn tidligere. I 2023 var det 1,4 millioner mennesker som dukket opp til gudstjeneste, som ifølge DNKs årsrapport er 1 million færre enn «forrige normalår» i 2019.
- Dagen skrev nylig om at flere bibelskoler er mer populære enn før.
---
– Sultne på håp
Tor Erling Fagermoen er nyvalgt synodeleder for Frikirken, men han har vært pastor for menigheten i Bergen de siste fire årene. Der kommer han til å fortsette i kombinasjon med den nye rollen.
Han anslår at omtrent 100 unge voksne og studenter møter opp hver søndag, og at rundt 150 studenter er fast tilknyttet menigheten. Han opplever også at et økende antall kommer til kveldsgudstjenestene.
– Det er tilfredsstillende å se.
– Hvorfor tror du unge velger å bruke søndag kveld på å høre en pastor fortelle om Bibelen?
– Nå er det ikke bare jeg som taler her, men generelt kan jeg si at jeg tror folk er sultne på håp.
Fagermoen mener at det er en merkbar lengsel etter mening og etter noe som er ekte, i en tid hvor mye er overflatisk og mye tid tilbringes på skjerm.
– Jeg tror unge merker at å fylle dagene sine med tomrom, med scrolling, ikke er bra. Et skjermfritt felleskap hvor man søker Gud og finner mening sammen tror jeg er oppsummeringen av hva unge vil ha.
Hvorfor akkurat frikirkene?
Martin Jakobsen er førsteamanuensis i teologi ved Ansgar høyskole, og står bak Lagets Studentundersøkelse 2024, om trosformidling i studiehverdagen.
Han tror ikke forklaringen om at «mennesket trenger håp i vanskeligere tider» svarer på hvorfor akkurat frikirkene opplever vekst.
– Hvis det bare handler om usikkerhet i verden, kunne de like godt gått til Den norske kirke, påpeker han.
Ifølge Studentundersøkelsen 2024 er det teologien og hjelp til å leve ut troen, som er viktigst for studentene.
– Der skiller frikirkene seg fra DNK, sier Jakobsen.
– Et skjermfritt felleskap hvor man søker Gud og finner mening sammen tror jeg er oppsummeringen av hva unge vil ha
— Tor Erling Fagermoen, synodeleder for Frikirken og pastor i Bergen Frikirke
Han poengterer at man gjerne tenker at det er musikken og stilen på gudstjenesten som gjør at folk velger frikirkene. Men dette scorer lavt i undersøkelsen.
– Det er mindre viktig enn forkynnelse og teologi, sier han.
En annen forklaring kan være at når kristendom ikke lenger er en del av skoleverket, er avstanden til det kirkelige blitt større for folk flest, tror Jakobsen.
– Det kan ha gått fra noe man synes er kjedelig og som man er lei av, til noe eksklusivt eller eksotisk som man vil oppleve.
Salt: – Jevn vekst siden pandemien
– Vi har sett jevn vekst siden pandemien, og vi er på litt høyere nivå enn tidligere.
Det sier Eivind Galdal, som leder studentarbeidet i Salt Bergen. Han anslår at menigheten har omtrent 220 unge voksne som møter opp hver søndag klokken 18.
Tidligere har Salt opplevd et byks i antall gudstjenestedeltakere på høsten når nye studenter ankommer byen, men så har oppmøtet sunket utover våren. De siste årene har kirken derimot klart å ta vare på deltakerne, og antall kirkegjengere har holdt seg stabilt gjennom året, forklarer han.
– Studentene vil heller finne Gud enn kjæreste
— Martin Jakobsen, førsteamanuensis i teologi ved Ansgar høyskole
– Hva er det Salt tilbyr som gjør at unge mennesker kommer tilbake?
– Jeg tror vi tilbyr en frimodig og freidig tanke om at det finnes én sannhet i verden, i stedet for relativismens fristende tanke om «din sannhet og min sannhet». Jeg tror budskapet vårt i sin essens er godt.
– Hvor kommer de nye deltakerne fra?
– Vi ser at omtrent halvparten av de som kommer til, ikke kommer fra en annen menighet. Omtrent en fjerdedel av de nye er det man kaller reaktivisering, altså at de har hatt noen år uten at troen har vært så levende, før de igjen går i en menighet. Siste fjerdedel er ganske kirkefremmede, og henger seg gjerne på venner som går i Salt.
Førsteamanuensis Jakobsen understreker også at Studentundersøkelsen 2024 viser at det er teologi, og ikke sosialt miljø som er den viktigste faktoren for hvilke menigheter studentene søker.
– Studentene vil heller finne Gud enn kjæreste, sier han og humrer.
