– Man ønsker at livet skal være noe mer enn bare et liv i jag etter status, penger, utdannelse eller hva enn som måtte gi anerkjennelse, sier Gordon Andersen.
Den profilerte VG-journalisten er helt i fronten av det som viser seg å være en trend. I 2016 meldte han seg inn i Den norske kirke – i et år da svært mange valgte å gå ut av kirka fordi det var blitt mulig å gjøre det elektronisk.
Men de siste årene har pilene pekt Andersens vei. Nå viser statistikker fra Kirkerådet, som Vårt Land har fått tilgang til, at stadig flere unge melder seg inn i Den norske kirke.
Utmeldingene er halvert
Det er fortsatt negativ medlemsutvikling i Den norske kirke. Men pilene har begynt å peke motsatt retning. Antallet nordmenn i 20- og 30-årene som melder seg inn, har doblet seg siden 2015, da tellingen startet. Og samtidig går antallet utmeldinger kraftig tilbake.
Konkret ser tallene slik ut:
- I 2015 var antallet innmeldinger 490 for aldersgruppa 20–39 år. I 2023 var antallet innmeldinger for denne gruppa 1250.
- Størst var økningen i aldersgruppen 20–29 år. Her har det skjedd en tredobling i perioden, fra 162 til 593.
- Antallet utmeldinger for samme aldersgruppe har sunket, fra 4913 i 2015 til 3012 i 2023.
- Størst nedgang i antallet utmeldinger er blant menn i alderen 25–29. Her har utmeldingstallene halvert seg.
- Den gruppen som antallsmessig har flest innmeldinger er kvinner i alderen 50–54 år (249), med kvinner i alderen 25–29 år hakk i hæl (237).
- Samlet for alderen 20–59 år, har antallet innmeldinger doblet seg, fra 1.276 til 2.741.
I tallmaterialet står 2016 fram som et unntaksår med svært høye utmeldingstall. Dette var det første året da det var mulig å melde seg ut av kirken elektronisk. I 2017 lå imidlertid tallene igjen på samme nivå som for 2015. Når det gjelder antallet innmeldinger har derimot tallene vært jevnt økende i de unge aldersgruppene.
Annerledes er attraktivt
Det var også i 2016 av Gordon Andersen gikk inn i Den norske kirke:
Den gang sa han at innmeldingen var en aldri så liten protest mot bølgen av folk som sto fram på sosiale medier med at de nå hadde meldt seg ut.
I dag ser han det i lys av et større bilde:
– Jeg tenker i hvert fall at når noen som tilbyr noe åndelig vokser, så handler det om at de blir sett på som noe annerledes og attraktivt satt opp mot vår tids verdier, sier Andersen, og utdyper:
– Folk er opptatt av penger, utdannelse, karriere, men så ser man at man i livet støter på utfordringer som de tingene ikke kan dekke. Død, sykdom, indre utfordringer. Og da trenger man at styrken kommer fra et annet sted. Hvis man skal være predikant, så kan man si ‘Hvor skal min hjelp komme fra?’. Og min hjelp kommer fra Herren, heter det i Salme 22. Dette forkynnes i kirken. Og det er attraktivt, sier Andersen, og legger til:
– Jeg håper Den norske kirke vokser herfra til månen.
Min hjelp kommer fra Herren, heter det i Salme 22. Dette forkynnes i kirken. Og det er attraktivt.
— Gordon Andersen
Mørkt bakteppe
Biskop i Stavanger bispedømme Anne Lise Ådnøy tror trenden henger sammen med en bevisst satsing i kirka.
– Vi har brukt mye tid i konfirmasjonsundervisningen på å si at kirka forkynner nåde, at vi ikke heier på prestasjonssamfunnet og at vi ønsker å være et fristed. Samtidig tenker jeg at det er et mørkt bakteppe i verden nå som nok gjør spørsmålet om mening mer aktuelt, egentlig for alle aldersgrupper.
Hun sier kirka har vært opptatt av å vise romslighet for ulike former for tro, men peker også på en annen faktor: Det er både blitt lettere å melde seg ut og å melde seg inn gjennom digitale løsninger.
– Det byr også på utfordringer. Når innmeldinger skjer over nett, må vi jobbe mer med hvordan vi sier velkommen.
Jordan Peterson-effekten
– Her er noe i ferd med å skje, sier Kjersti Gautestad Norheim som er prest i Birkeland utenfor Bergen.
Hun forteller at det sist søndag dukket opp tre unge gutter som hun aldri hadde sett før. Hun har snakket med foreldre som sier de har barn som forlanger å bli døpt, og hun har sett folk begynne å gå fast i kirka i løpet av pandemien.
– Lenge har jeg tenkt at dette er tilfeldigheter. Men nå har jeg snakket med flere kolleger som sier at det samme skjer andre steder, forteller hun, og mener det handler om flere ting:
At folk ønsker seg en religiøs dimensjon i livet, og at de har hørt om andre som har hatt gode opplevelser.
– Kanskje kan vi snakke om slow mission. Jeg tror kirka er blitt mer imøtekommende. Også tror jeg interessen blant unge menn, kan handle om at de har forbilder på nett som snakker om kristendom som positivt.
– Som Jordan Peterson?
– Ja, han har vært toneangivende for mange, fordi han snakker om tro. Men jeg tenker at dette er en bevegelse der mange faktorer henger sammen. Og dette utfordrer kirka. Den norske kirke har vært dominant i mange år, og har nok opplevd en naturlig avskalling. Men nå er vi i ferd med å forstå at vi er «valgbare» – og at vi må velges.
Drivkreftene bak tallene
– Det kollektive minnet om mørkemannskristendommen er i stor grad borte, sier Halvard Johannessen, som er førsteamanuensis på Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Han skrev doktorgrad om Sekulariseringens spiritualitet, og forklarer at sekulariseringsprosesser ikke nødvendigvis handler om at folk mister religiøs interesse.
Og han mener sekulariseringsteorien til den kanadiske filosofen Charles Taylor kan sette ord på drivkreftene bak statistikkene:
– Taylor har en mer kompleks teori, der sekularisering handler om at man står i et krysspress: Virkelighetsforståelsene blir mer mangfoldige og fragmenterte. Enten man er kristen eller ateist, må man forholde seg til at andre tror noe annet. Samtidig preges kulturen av et ideal om å være autentisk, ifølge Taylor. Man skal finne sin egen vei, også i spørsmål om tro og verdier.
For en del kan dette også føre til en motsatt reaksjon.
– Man blir lei av at man skal finne seg selv hele tiden. Folk leter etter dypere forankringspunkt når det gjelder de store spørsmålene, og ens veivalg for livet.
Man blir lei av at man skal finne seg selv hele tiden. Folk leter etter dypere forankringspunkt når det gjelder de store spørsmålene
— Halvard Johannessen, forsker på Teologisk Fakultet
– Slitesterke fortellinger
Med et slikt utgangspunkt blir tradisjoner noe positivt i vår tid, mener forskeren.
– Når folk melder seg inn i kirka, ser de seg som del av en tradisjon og et fellesskap som har vist seg å være bærekraftig over tid. Der finnes slitesterke fortellinger om tilgivelse, nåde, tro og nestekjærlighet, som tilbyr noe å bygge livet på i et samfunn som er veldig fragmentert. Og i en sekulær kultur det å velge kirka ens måte å være autentisk på, da følger man ikke flokken.
De yngre oppfatter også trolig kirken annerledes enn de eldre, tror Johannessen:
– Eldre mennesker har nok den konservative teologiens dominans friskere i minne. De unge har et annet bilde. Kirka i dag viser at den følger med i utviklingen og har rom for mangfold. Yngre mennesker tenker at de får rom for å være seg selv i kirken.
